FVO-oppgaver kull 15A

A highly detailed and realistic illustration of a medical emergency scene that includes a doctor attending to a patient in a hospital setting, with medical equipment visible and a sense of urgency in the atmosphere.

Medical Emergency Quiz: Test Your Knowledge

Welcome to the Medical Emergency Quiz! This quiz is designed to challenge your understanding of critical medical situations and emergency responses. Perfect for healthcare professionals and students alike, you will encounter a series of real-life medical scenarios that require prompt decision-making.

Key Features:

30 challenging questions
Detailed medical cases
Instant feedback on answers

67 Questions17 MinutesCreated by DoctorSkillz512

En 60 år gammel mann med pustebesvær kommer til akuttmottaket på sykehus hvor du jobber som LIS1. Han har kjent KOLS, ingen andre kjente sykdommer. Pusten er tydelig anstrengt, men han er ikke utslitt av det økte pustearbeidet. Du tar en arteriell blodgass som viser:

PH: 7,30 (7,36-7,44)

pO2: 7,6 (>9,2 kPa)

pCO2: 8,0 (4,5-6,1 kPa)

BE: +5 (-3 - +3 mmol/L)

HCO3: 30 (22-26 mmol/L)

Hvilket tiltak vil være mest riktig å begynne med I denne situasjonen?

A: 10 L oksygen på maske

B: CPAP

C: BiPAP

D: Respirator

Du er på Bergen Legevakt og inn kommer en 82 år gammel mann. Han har akutt debut av brystsmerter for 30 minutter siden, med utstråling til venstre axille og underkjeve, er kaldsvett og kvalm. Han sitter oppreist på sengekanten og samarbeider godt, bortsett fra at han er litt engstelig I løpet av undersøkelsen. Fra tidligere har han hypertensjon, diabetes og har røykt I 30 år. Sykepleieren tar et EKG umiddelbart. Der ser man at det er ST-elevasjon I avledning II, III, V4, V5 og V6, og måler alle til å være mellom 1.6 og 1.8. mm. Oksygenmetningen hans er 93%. Du har en spesifikk diagnose I tankene. Hva gir du som akuttbehandling?

A) Man sikrer ABC, bestiller ambulanse på rød respons, legger inn en PVK og starter medisinering. Du velger å gi 3 liter 02 på nesekateter, 2.5 - 5 mg morfin og 10 mg. Metoklorpramid intravenøst, nitroglycerin 0.5 mg. Sublingualt og 300 mg. ASA per os.

B) Man sikrer ABC, bestiller ambulanse på rød respons, legger inn en PVK og starter medisinering. Du velger å gi 10 liter 02 på nesekateter, 10 mg morfin og 2.5 mg. Metoklorpramid intravenøst, nitroglycerin 0.5 mg. Sublingualt og 300 mg. ASA per os.

C) Man sikrer ABC, bestiller ambulanse på gul respons, gir 300 mg. ASA per os, 0.5 mg. Nitroglyserin sublingualt, samt supplerer med O2, smertestillende morfin og kvalmestillende metoklorpramid etter pasientens behov.

D) Legevakten er lokalisert like I nærheten av sykehuset. Man bruker ikke tid på legge inn PVK og starte lindrende medisinering, men sender han straks I ambulanse med rød respons til mottak, hvor spesialisert behandling kan bli igangsatt.

Du er fastlege og en 34 år gammel mann med kjent astma kommer til deg grunnet mangelfull kontroll av hans astma. Han rapporterer om plagsomme symptomer I form av tungpust, hoste og tetthet I brystet over lengre tid. Nylig våknet han om natten på grunn av hoste og tungpust. Han bruker lavdose inhalasjonsglukokortikoider daglig og korttidsvirkende beta-2-reseptoragonist ved behov som han har brukt flere ganger I uken siste uker med god effekt, og har god inhalasjonsteknikk. Spirometri viser FEV1 3,6 liter (68 %) og FVC 4,8 L (82 %). Han har ikke feber eller andre infeksjonstegn. Han har ingen andre sykdommer, men har overvekt (BMI 31). Hvilket tiltak vil du anbefale for pasienten?

1) Vektnedgang, dette bør forsøkes før økning I astmamedikasjon hos voksne med fedme (BMI > 30) og forverring av astma.

2) Henvisning til spesialist for vurdering av oppstart med biologiske legemidler.

3) Overgang til en kombinasjon av lavdose inhalasjonskortikosteroid og langtidsvirkende beta-2-agonist daglig samt ved behov.

4) Overgang til systemisk behandling I form av langtidsbehandling med lavdose perorale glukokortikoider

En 17 år gammel jente kommer til deg på ØH-time. I går kveld hoppet hun ned en trapp og landet på utsiden av foten. Ved ankomst til legekontoret halter hun. Ved klinisk undersøkelse er hun lett hoven over laterale malleol, klarer ikke å stå på én fot og angir smerter ved palpasjon over laterale malleolspiss. Hun er ikke uttalt stukningsøm, har negativ squeeze-test, normal sensibilitet og god kapillærfylning I tærne, samt stabilt ankelledd ved undersøkelse. Hva vil være riktig tiltak nå?

A. Å henvise pasienten for ØH-innleggelse

B. Å henvise pasienten til røntgenundersøkelse

C. Å sende pasienten hjem med info om å følge RICE-prinsippet

D. Å sende pasienten hjem med råd om rekontakt ved forverring

Kvinne, 64 år kjem til fastlegekontoret for å kontrollera sin HbA1c. Pasient har hatt Diabetes type II I over 10 år. Ho er nyre- og hjartefrisk, har ingen symptomar på hyperglykemi og journalen viser normale funn ved augebunnsundersøking. Ho har brukt 2500 mg Metformin dagleg( Anbefalt maksdose er 3000mg/dag). HbA1c er 72 mmol/mol( 8,7 %). Ho har omstilt kostholdet og driver med fysisk aktivitet dagleg. Det er naudsynt med behandling, men fordi pasient har sprøyteskrekk, ynskjer ho ikkje injeksjonsbehandling som ved t.d. insulinbehandling. Kva tiltak er mest hensiktsmessig for denne pasienten for å betre langtidsblodsukkeret?

A) Auka Metformin til 3000 mg/dag og ta ein kontroll om 3 månader hjå fastlegen.

B) Seponera Metformin og starte opp med Linagliptin (DPP4- hemmer) 5 mg ein gong dagleg. Ta kontroll om 2-6 månader hjå fastlegen.

C) Auka Metformin til 3000mg/dag og motivera pasienten til å fortsette med meir trening og halde fram med eit sunt kosthald. Hba1c er jo ikkje kjempehøg og pasient har ingen teikn til seinskader.

D) Auka Metformin til 3000mg/dag og starte opp Glimepirid( Sulfonylurea) 1mg ein gong dagleg. Ta ein kontroll om 2-6 månader hjå fastlegen.

Du jobber som legevaktslege og får inn en mann på 22 år som har en tredagers sykehistorie med generell sykdomsfølelse og myalgi, svelgsmerter, noe hoste og snørr, og temperatur målt 38.3 I øret hjemme for en dag siden. Covid-test negativ to dager siden. Ved klinisk undersøkelse finner du lett hovne tonsiller uten pusspropper, noe ømhet og lett forstørrede submandibulære lymfeknuter. Vitalia er upåfallende, han er afebril nå. Pasienten forteller så at han har tatt en hjemme-strep-test, som er positiv. CRP <5. Hva gjør du?

A. Du mistenker GAS-infeksjon. Dette bør behandles med Fenoksymetylpenicillin 660 mg x4 daglig I 10 dager.

B. Du mistenker GAS-infeksjon og gir råd om antipyretika og ro/hvile.

C. Du mistenker GAS-bærerskap, og gir råd om antipyretika og hvile.

D. Du mistenker GAS-bærerskap. Dette bør behandles med Fenoksymetylpenicillin 660 mg x4 daglig I 7 dager.

Du er turnuslege ved Bergen legevakt. Inn kommer en 55 år gammel kokk som har kuttet av seg ytterste del av sin 4. Venstre finger like over DIP-leddet. Hun blir kjørt til legevakten av en kollega. Med seg har hun den avkuttete fingertuppen I et håndkle. Ved undersøkelse er det synlig beinvev I sårflaten og det blør kraftig fra fingerstumpen. Hvordan vil du håndtere denne situasjonen?

1. Du forteller pasienten at hun straks må sendes til Rikshospitalet I Oslo da de har landsfunksjon for replantasjon av avkappede legemsdeler. Amputatet pakkes inn I fuktet saltvannskompress og legges I en tett plastpose som holdes kald. Etter ledningsanestesi skylles amputasjonsstumpen I natriumklorid og pakkes inn I saltvannskompress med tørre kompresser utenpå. Grunnet kraftig blødning velger du å legge på en trykkbandasje distalt.

2. Du forteller pasienten at det ikke er mulig å sy fingertuppen på plass, men at du kan behandle sårflaten. Du setter ledningsanestesi med Xylocain tilsatt adrenalin og vasker amputasjonsstumpen grundig før du legger på Surgicel for å kontrollere blødningen. Til slutt setter du på en gummismokk med Flamazine. Pasienten settes opp til kontroll og bytte av gummismokken om 3-5 dager.

3. Du forteller pasienten at du tror det er mulig å sy fingertuppen på plass, men at du ønsker å ringe inn en overlege til å vurdere skaden. I påvente av overlege velger du grunnet kraftig blødning å suturere noen av de små karene som blør. Amputasjonsstumpen skylles deretter I natriumklorid og pakkes inn I saltvannskompress med tørre kompresser utenpå.

4. Du forteller pasienten at det ikke er mulig å sy fingertuppen på plass, men at plastikkirurger ved Haukeland Universitetssykehus kan behandle sårflaten. Du setter ledningsanestesi med Xylocain tilsatt adrenalin før amputasjonsstumpen pakkes inn I saltvannskompress med tørre kompresser utenpå. Under transport til sykehuset kontrolleres blødningen med kompresjon og elevasjon

En fjorten år gammel jente kommer på legevakten kveld etter å ha tråkket over med venstre fot på håndballtrening. Hun har gjort dette flere ganger tidligere uten å ha oppsøkt lege, men nå er det mer smertefullt enn hva hun husker at det har vært før. Du utfører adekvat undersøkelse med inspeksjon og palpasjon av alle relevante anatomiske strukturer. Pasienten har begynnende hevelse foran og under laterale malleol, og smerter på samme sted ved palpasjon. Hun kunne belaste ankelen litt rett etter skaden, og klarer å gå 8-10 skritt ved undersøkelse før det blir så smertefullt at hun må sette seg ned. Normal distal nevrovaskulær undersøkelse. Du har ikke tilgang på røntgen på din legevakt. Hvordan behandler du denne pasienten?

A. Pasienten oppfyller to av Ottawareglene ved ankelskade, I tillegg til at hun kun kan gå en kort avstand. Dette gir indikasjon for røntgen for å avklare om det foreligger fraktur, og hun henvises derfor til nærmeste sted med røntgen I kveld. Du avkjøler og legger kompresjonsbandasje etter PRICE-prinsippet.

B. Pasienten oppfyller ingen av Ottawareglene ved ankelskade, men klarer kun å gå en kort avstand. Da bør det uansett tas røntgen for å utelukke ankelfraktur. Hun henvises til nærmeste sted med røntgen til dagen etter. Du avkjøler og legger kompresjonsbandasje etter PRICE-prinsippet.

C. Pasienten oppfyller ingen av Ottawareglene, og det er ikke indikasjon for røntgen for å utelukke brudd. At hun har gjort dette flere ganger før, men nå er mer smertefullt enn tidligere, indikerer at hun kan ha revet over det laterale leddbåndet I ankelen. Dette krever MR for diagnostikk. Hun henvises til MR og rådes til å bruke krykker I mellomtiden.

Pasienten oppfyller ingen av Ottawareglene, og er I stand til å gå en kort avstand. Du velger å tolke dette som en strekk av det laterale leddbåndet I ankelen, og instruerer pasienten I PRICE-prinsippet. Du avkjøler og legger kompresjonsbandasje etter samme prinsippet. Du gir også råd om at pasienten må henvende seg på nytt til lege dersom plagene ikke avtar.

Du er på jobb på akuttmottaket når du får inn en pasient som klager på tungpust, smerter I brystet og hoste med blodtilblandet slim. Pasienten er en 30 år gammel overvektig kvinne som kom uanmeldt til legevakten og er videresendt til akuttmottaket for å utelukke evt hjertesykdom. Pasienten blir beskrevet som blek og klam av sykepleier. Målinger fra legevakten: RF: 35, SaO2: 92, P: 120, BT: 120/80 Temp: 37.3. Pasienten er våken, kan gå selv, men er betraktelig bekymret/agitert. EKG er normalt. Det taes en blodgass av pasienten som viser pH: 7.35, PaO2: 7.8, BE: 2.7, PaCO2: 3.5, HCO3: 23. Hvilke diagnose er mest sannsynlig og hva er neste steg I prosessen/behandling?

A) Pasienten har en respirasjonssvikt type 2. Du tar en rtg thorax og en spirometri.

B) Pasienten har en respirasjonssvikt type 1. Du tar en rtg thorax og en kapnografi.

C) Pasienten har en respirasjonssvikt type 2. Du tar en CT thorax og en kapnografi.

D) Pasienten har en respirasjonssvikt type 1. Du tar en pulmonal CT og en D-dimer.

Du møter på allmennkontoret en mann på 57 år. Han fikk påvist diabetes type 2 med en HbA1c på 49 for 6 måneder siden, han kommer I dag til 3 måneders kontroll. Han tar blodprøver som viser: HbA1c 48 (28-42) Kolesterol 4,1 (3,9-7,8) HDL kol 0,8 (0,75-2,14) LDL kol 3,3 (1,95-5,34) Han er frisk fra tidligere, har røykt 10 sigaretter daglig I 20 år, sluttet for 6 år siden. Mor døde av hjerteinfarkt da hun var 72 år, ellers ingen kjent hjertesykdom eller diabetes I familien. Han løper 2 ganger I uken, spiser variert og bruker ingen medisiner per dags dato. Han har vært utredet med tanke på forhøyet blodtrykk, dette har vist gjentatte høye målinger mellom 155-177/78-90, også ved 24-timers blodtrykksmåling. Dagens blodtrykk måles til 159/78. Hva tenker du å anbefale med tanke på medikamentell behandling per nå?

1. Han bør startes opp på Metformin.

2. Han bør starte opp med Metformin, statiner og blodtrykkssenkende.

3. Han bør starte opp med statiner og blodtrykkssenkende.

4. Ingen medikamentell behandling per nå, kun kontroller.

En 27 år gammel kvinne kommer til fastlegekontoret for svangerskapskontroll I uke 24. Hun føler seg I god form, men sier hun har hatt økt utflod og kløe I skjeden de siste 2-3 ukene. Hun beskriver at utfloden er hvitaktig med litt klumpete konsistens. Hun har ikke opplevd dette tidligere. Hun er I fast forhold, og har ikke andre seksualpartnere. Du konkluderer med at dette sannsynligvis er en candidavaginitt. Hvilken behandling kan du anbefale?

A) Engangsdose med Diflucan (flukonazol) 150 mg peroral behandling.

B) Langtidsbehandling med Diflucan (flukonazol) 150 mg peroral behandling hver 3. dag, totalt 3 doser, etterfulgt av en vedlikeholdsdose på 150 mg 1 gang/uke I 6 mnd.

C) Kombinasjonsbehandling med Canesten (klotrimazol) vaginalkapsel 500 mg engangsdose, og Canesten 1% krem som påsmøres 2-3 ganger daglig I 1-2 uker.

D) Medikamentell behandling kan ikke gis ettersom det kan gi fosterskadelige effekter, men du anbefaler bruk av løstsittende bomullsundertøy.

Du er fastlege og får på kontoret en pasient du kjenner godt. Pasienten er en 58 år gammel mann som nylig har blitt skilt fra sin kone gjennom 30 år og kjenner seg trist og sliten. Mannen har I tillegg vært plaget med kronisk diaré de siste månedene, samt tennisalbue. Han jobber til vanlig som bussjåfør I Skyss. De siste 7 ukene har han vært sykmeldt 100% for de to sistnevnte problemstillinger. Fem uker ut I sykemeldingen jobbet han på kontoret med kundehenvendelser, men klarte ikke fullføre arbeidsuken grunnet hyppige toalettbesøk. Mannen ønsker forlenging av sykemeldingen. Hvilket krav må være oppfylt for at han skal få forlenget sykemelding?

1. Han oppfyller kravet om å prøve seg I arbeid gjennom hele sykefraværet (aktivitetsplikten). Han har altså vist at han har vært villig til å gjøre alternativt arbeid på arbeidsplassen, og kan derfor få forlenget 100% sykemelding.

2. Hans medisinske problemstilling blir forverret av at han I tillegg er deprimert, det er rimelig å anta at dette gjør det ekstra vanskelig for han å komme tilbake til jobb. Fastlegen kan derfor beslutte å forlenge 100% sykemelding.

3. Hans medisinske problemstilling er så tungtveiende at han får unntak fra aktivitetsplikten, men kun hvis det har vært utført dialogmøte mellom NAV, arbeidsgiver og pasient for å avtale veien videre.

4. Arbeidsgiveren må I dette tilfellet dokumentere at det ikke er mulig å gjennomføre aktiviteter på arbeidsplassen for at mannen skal kunne få unntak fra aktivitetsplikten.

En 38 år gammel kvinne møter deg på fastlegekontoret. Hun forteller at hun den siste uken har sovet svært dårlig og at hun har vært plaget med intens og konstant hodepine. Hun forteller at hun nylig er blitt separert fra hennes samboer etter 13 års samboerskap. Hun er samtidig overbevist om at hun ikke får beholde omsorgsrett for deres to barn, da hun også har pågående problematikk med alkohol. Hun fremstår nedstemt, energi- og mimikkfattig, men jobber som vanlig. Du oppfatter henne som engstelig, noe nervøs og I lett forhøyet beredskap. Hun jobber som fast nattevakt I hjemmesykepleien og forteller at hun trenger en sykemelding fordi hun opplever hodepinen som svært invalidiserende. Du bestemmer deg for å gi pasienten en to ukers sykemelding. Hvilket av alternativene vil fungere best som midlertidig hoveddiagnose på sykemeldingen?

A) P02 Psykisk ubalanse situasjonsbetinget

B) P76 Depressiv lidelse

C) P25 Livsfaseproblem hos voksen

D) P16 Akutt alkoholmisbruk

En 25 år gammel kvinne kommer på legevakten med sterke smerter I høyre kne etter at hun landet skjevt da hun forsøkte å score I en håndballkamp. Du undersøker kneet hennes og finner at det er smertefullt og hovent, Lachmans test er positiv. Røntgen kne viser ikke tegn til fraktur. Du konkluderer med en sannsynlig fremre korsbåndsruptur. Kvinnen spiller aktivt håndball og ønsker å komme raskest mulig tilbake til trening. Hva er mest riktig å gjøre I denne situasjonen?

A. Du velger å sende pasienten hjem med resept på smertestillende ved behov samt avlastning med krykker. Hun rådes til rask oppstart med fysioterapi. Videre oppfølging hos egen fastlege.

B. Du velger å henvise pasienten til MR av kneet for verifisering av diagnosen. I mellomtiden sender du pasienten hjem med råd om avlastning med krykker og resept på smertestillende ved behov. Videre oppfølging hos egen fastlege.

C. Du velger å henvise pasienten til MR av kneet samt snarlig vurdering ved ortopedisk poliklinikk med tanke på operativ behandling. I mellomtiden rådes hun til avlastning med krykker og får resept på smertestillende ved behov.

Du velger å legge pasienten direkte inn på sykehus for rask operativ rekonstruksjon av fremre korsbånd.

En yrkesfaglæring kommer på ØH-time på legekontoret etter å ha arbeidet ute med boring I betong. Han tror selv det må ha blåst betongstøv innpå venstre øyet da han har ruskfølelse, ubehag og økt tåreflod. Ved anamneseopptak angir han normalt syn og benekter lysskyhet. Han er ikke kontaktlinsebruker. Ved undersøkelse har han normal pupillerespons. Når du ser på øyet ser du blandet injeksjon av konjuktiva og mulig ett synlig fremmedlegeme ut mot kanten på hornhinnen. Du gir dråpeanestesi og fluoresceinfarging for å kartlegge eventuell epitelskade og ser noe grønt opptak I en liten prikk på hornhinnen. Hvilke tiltak og behandling setter du I verk?

A: Fjerner fremmedlegemet med korneaskrape. Legger på okklusjonsbandasje/øyelapp for å dempe smertene og hindre irritasjon av øyet I tilhelingsprosessen. I tillegg gir du kloramfenikol øyesalve 3 ganger daglig til pasienten har vært symptomfri I 24 timer.

B: Synlig fremmedlegeme på øyet med epitelskade påvist med fluoresceinfarging bør ses av øyelege samme dag. Du henviser derfor til nærmeste øyelege.

C: Fjerner fremmedlegeme med korneaskrape. Gir kloramfenikol øyesalve 3 ganger daglig til pasienten har vært symptomfri I 24 timer.

D: Fjerner fremmedlegemet forsiktig med korneaskrape. Skriver "vent og se resept" på kloramfenikol øyesalve 3 ganger daglig som pasienten kan starte opp med dersom forverring av symptomer eller ikke bedring innen 2 dager.

En 47 år gammel kvinne er henvist fra fastlegen grunnet økende tungpustethet I aktivitet og tørrhoste, og kommer til deg på lungepoliklinikken. Hun forteller om lavere energinivå de siste månedene. Hun er fra tidligere frisk, aldri-røyker og lett overvektig, har ikke hatt noen vektendring de siste månedene. Fastlegen har tidligere henvist kvinnen til røntgen thorax som viser uspesifiserte fortetninger og breddeøkt mediastinum. Kvinnen har tatt en spirometri hos fastlegen som viser lav FVC og normal FEV1/FVC-ratio, og hun har ikke blitt bedre med medisiner for astma. Hvilken videre utredning vil du gjøre og hvorfor?

1. CT og lungebiopsi grunnet mistanke om sarkoidose.

2. Ny spirometri med reversibilitetstest på mistanke om obstruktiv lungesykdom.

3. Starte AB for pneumoni og anbefaler kontroll av røntgen etter gjennomført antibiotikakur.

4. CT thorax/abdomen som øyeblikkelig hjelp på mistanke om lungekreft.

Du er LIS-lege på en gastrokirurgisk sengepost. En av sykepleierne tilkaller deg til avdelingen, da en 57 år gammel mann som ble operert for tre dager siden har fått feber. Du mistenker infeksjon I buken etter operasjon. Du tilser pasienten og finner en temperatur på 39.4, blodtrykk på 90/49, SpO2 på 92%, puls på 110 og en respirasjonsfrekvens på 25. Du vurderer GCS til å være nedsatt, han er konfus, samarbeider dårlig og fremstår forvirret når du stiller spørsmål. Du tar en blodkultur. Kan man ut ifra målingene over si at pasienten har en sepsis? Hvilke tiltak iverksetter du videre?

A) Ja, pasienten har et ferskt operasjonssår og vi kan ut ifra målingene og scoringsverktøyet qSOFA gi pasienten sepsisdiagnosen. Du gir pasienten oksygen og starter opp behandling med anbefalt antibiotika for sepsis, Benzylpenicillin 3 g x 4 og Gentamycin 5-7 mg/kg x1 I.v til svar på blodkultur foreligger.

B) Nei, man kan ikke ut ifra kliniske kriterier si at pasienten har sepsis, da sepsis defineres ut ifra en positiv blodkultur. Du legger pasienten I sjokkleie grunnet lavt trykk, gir oksygen og monitorerer ABCDE, videre starter du opp med bredspektret antibiotika før svar på blodkultur foreligger.

C) Ja, basert på kliniske funn har pasienten en økning I SOFA-score på 2, og har per definisjon sepsis. Du observerer pasienten etter ABCDE-prinsippet, gir oksygen og starter væskebehandling. Du ber sykepleieren om å ta vitale målinger jevnlig. Du starter opp med anbefalt sepsisbehandling for postoperativ bukinfeksjon, som er piperacillin/tazobactam 4 g x 3 I.v.

D) Ja, pasienten har en sepsis, ut ifra kliniske målinger fyller han 3 av 4 kriterier I skåringsverktøyet SIRS som gir han sepsisdiagnosen. Du legger pasienten I sjokkleie, monitorerer ABCDE, gir oksygen og starter væskebehandling. Du starter opp med anbefalt sepsisbehandling for postoperativ bukinfeksjon, som er piperacillin/tazobactam 4 g x 3 I.v, og ber sykepleieren på post om å følge vitale parametere hyppig.

32 år gammel kvinne kommer til akuttmottaket grunnet akutt dyspnoe med debut for fire timer siden når hun skulle gå tur I parken. Hun har ikke hatt feberfølelse, men har stikkende smerter ved inspirasjon I brystet på venstre side og hoster. Hun er ellers frisk og fødte sitt første barn for fire uker siden. BT: 113/74, puls 104, RF 28/min, Sp02 95%, temperatur 37,4 oC. Ved klinisk undersøkelse er det normale hjerte- og lungefysikalia. Abdomen og underekstremiteter er uten anmerkning. EKG viser sinustakykardi. Blodgass viser lett hypoksi, ellers normale verdier.

Hva er mest sannsynlige diagnose?

A. Pneumoni

B. Interkostalmyalgi

C. Akutt koronarsyndrom

D. Lungeemboli

Du er LIS-1 lege I en allmennmedisinsk praksis lokalisert drøye 1,5 time utenfor Bergen. En dag kommer det en 6 år gammel jente til deg sammen med sin mor. Jenta gir grei kontakt, men hun fremstår I redusert allmenntilstand med slapphet. Mor forteller at datteren den siste tiden kan ha hatt noe vektnedgang. De siste dagene har jenta vært kvalm og kastet opp, ingen diaré. Søvnen har vært dårlig. Mor har også lagt merke til at datteren har vært veldig tørst og at hun er plaget med at hun tisser så ofte. Mor er bekymret, og tenker kanskje at datteren har en infeksjon I kroppen som må behandles med antibiotika.

Du gjør en klinisk undersøkelse av barnet, og finner at jenta er noe dehydrert og litt spent I abdomen. Hun fremstår litt mager, og ligger under 10-percentilen med tanke på vekt for sin aldersgruppe. Blodtrykk 87/55 mmHg. Puls 130 slag/min. Afebril.

På bakgrunn av klinisk bilde og funn – hva gjør du videre?

A) Du mistenker at jenta har en urinveisinfeksjon. Du tar u-stix og CRP, som begge er normale. Du foreskriver likevel resept på en 7-dagers antibiotika kur per oral siden barnet er I redusert allmenntilstand og for å gjøre mor mindre bekymret. Du ber mor om å ta kontakt igjen dersom datterens tilstand forverrer seg.

B) Du mistenker at jenta har utviklet diabetes mellitus type 1. Du tar u-stix, HbA1c og kapillært blodsukker som viser funn av glukose og ketoner I urin, samt kraftig forhøyet blodsukker. Du vurderer at dette er ØH-diagnose som krever innleggelse pediatrisk avdeling samme dag. Du vurderer videre at jenta kan kjøres I bil av moren til sykehuset.

C) Du mistenker at jenta har en viral gastroenteritt, og tar fæces-prøver for å bekrefte diagnosen. Du vurderer at hennes dehydrering ikke er så alvorlig at hun har behov for innleggelse på sykehus og forventer at tilstanden er selvbegrensende. Du ber mor om å gi datteren rikelig med væske de neste dagene og ta kontakt igjen dersom datterens tilstand forverrer seg.

D) Du mistenker at jenta har utviklet diabetes mellitus type 1. Du tar u-stix, HbA1c og kapillært blodsukker, som viser funn av glukose og ketoner I urin samt kraftig forhøyet blodsukker. Du vurderer at dette er ØH-diagnose som krever innleggelse pediatrisk avdeling samme dag. Du vurderer videre at ambulanse må bestilles, og at jenta sendes under observasjon til sykehus.

Du har vakt som LIS1 I akuttmottaket på et mindre sykehus. En 30 år gammel, tidligere frisk mann kommer inn I akuttmottak etter en snowboardulykke. Han har smerter I høyre legg og rtg legg viser en crusfraktur. Pasienten meldes til operasjon, og I mellomtiden får han gjentatte doser morfin intravenøst. Du vet at en alvorlig komplikasjon til et slik brudd er kompartmentsyndrom og observerer derfor pasienten I påvente av operasjon. Hvilke symptomer ser du etter?

A. Sterke, konstante smerter med god respons på analgetika, hard og spent muskulatur, uttalt palpasjonsømhet og hevelse, smertefull muskulatur ved plantarfleksjon og tap av distal puls tidlig I forløpet.

B. Sterke, konstante smerter med god respons på analgetika, hard og spent muskulatur, uttalt palpasjonsømhet og hevelse, smertefull muskulatur ved plantarfleksjon og tap av distal puls sent I forløpet.

C. Sterke, konstante smerter med dårlig respons på analgetika, hard og spent muskulatur, uttalt palpasjonsømhet og hevelse, smertefull muskulatur ved plantarfleksjon og tap av distal puls sent I forløpet.

D. Sterke, konstante smerter med dårlig respons på analgetika, hard og spent muskulatur, uttalt palpasjonsømhet og hevelse, smertefull muskulatur ved plantarfleksjon og tap av distal puls tidlig I forløpet.

En 82 år gammel mann med kjent hjertesvikt kommer til kontroll til sitt fastlegekontor der du er turnuslege. Han står på ACE-hemmer fra tidligere (Ramipril 5 mg x2 daglig). Du undersøker han og finner noe ødem I begge ben, og blodtrykket hans måler 152/90, som er litt høyere enn ved forrige kontroll. Pasienten føler seg I fin form, men har lagt merke til økt hevelse I føttene siste tiden. Du leser I journalen at hovedmekanismen for hans hjertesvikt antas å være systolisk dysfunksjon I venstre ventrikkels pumpefunksjon. Hvilke medikament vil du vurdere som tilleggsbehandling til ACE-hemmer nå?

A) Selektive betablokker og evt. A2-blokkere

B) Slyngediuretika og evt. kalsiumantagonist

C) A2-blokkere og evt. digoksin

D) Selektive betablokker og evt. slyngediuretika

Kjell kommer for kontroll av blodtrykket sitt. Han er 70 år gammel og du har hatt han som pasient de to siste årene. De siste to årene har han brukt Enalapril Comp 20 mg/12.5 mg for sin essensielle hypertensjon som ikke lot seg senke tilstrekkelig med Enalapril alene. Blodtrykket har ligget stabilt på 130-135/75-80 mmHg. Den siste konsultasjonen for to uker siden har blodtrykket igjen steget og vist 175/100 mmHg. Kjell har også metforminbehandlet Diabetes Mellitus type 2 med stabil HbA1c på 40-42 mmol/mol. Nyrefunksjonen er stabil og normal I forhold til alder med eGFR 67 og s-Kreatinin på 105 mcr mol/L. Han har også stabil mikroalbuminuri (u-AKR 5-10). Ellers er ingen blodprøveverdier utenfor normalområde. Ved konsultasjonen nå viser blodtrykket 180/102 mmHg.

Hva gjør du videre med dette?

A) Henviser til kardiolog for ytterligere vurdering og utredning slik at de kan komme frem til en kombinasjon av medikamenter som fungerer tilstrekkelig.

B) Øke metformindose eller supplere med mer diuretika for å redusere nyreskade forårsaket av høyt blodsukker

C) Sende pasienten hjem med en 24-timers blodtrykksmåling for å få verifisere et potensielt økt blodtrykk

D) Ny blodtrykkskontroll over 2-3 ytterligere konsultasjoner fordi jeg mistenker white-coat syndrom.

Sigrid er 54 år, lett overvektig og har jobbet som fulltids yrkessjåfør I 25 år. Kjører nå buss I Bergen sentrum. Hun arbeider lange vakter og sitter mye I ro. Samtidig er det tungt fotbarbeid ,med mye bykjøring. Har vært sykemeldt nå I over 4 uker, på grunn av smerter nederst I ryggen, med utstråling nedover høyre bein. Kommer I dag for å fornye sykemelding, da hun ikke opplever bedring. Hun synes smertene provoseres særlig ved stillesitting, men lindres ved bevegelse, da smertene og utstrålingen avtar noe. Ved undersøkelse finner du Lasegues test positiv I høyre bein ved ca 30 grader, med utstråling til laterale fotrand. Smertene forverres ved tågange, men finner ingen kraft eller sensibilitetsutfall. Hva kan forklare hennes ryggplager, og hva gjør du videre?

A) Affeksjon av nerverot I L4. Henviser til CT for å være helt sikker, og på grunn av hennes langvarige plager.

B) Konkluderer med at hun lider av lumbago, og forklarer henne at dette er en svært vanlig problemstilling. Henviser til fysioterapaut for bedring av hennes muskel og skjelettplager.

C) Sannsynligvis prolaps med nerveaffeksjon av S1. Henviser til MR, da det enda ikke er tegn til bedring.

D) Sannsynligvis nerverotaffeksjon I L5. Velger å avvente. Ved strålesmerter uten røde flagg, anbefales initialt ikke bildediagnostikk.

En 35 år gammel kvinne oppsøker deg som fastlege på grunn av økende tretthet, feberfølelse, dårlig appetitt, leddsmerter, tørrhoste, funksjonsdyspnoe og vekttap. Ved klinisk undersøkelse ser du flere røde, ømme knuter på forsiden av begge leggene. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

A) Astma

B) Sarkoidose

C) Lymfangioleiomyomatose

D) Idiopatisk lungefibrose

En 67 år gammel kvinne kommer inn I akuttmottak med tungpust, hjertebank og nærsyncope. Hun beskriver at symptomene oppsto akutt for 8 timer siden. Hun har aldri opplevd lignende tidligere og foruten en velregulert diabetes mellitus type 2 er hun tidligere frisk. Ved klinisk undersøkelse finner du rask uregelmessig puls, BT 100/65, RF 16, temp: 37,0. EKG viser en atrieflimmer med frekvens 160. Labratorieprøver innenfor normalområdet. Etter konferering med hjertelegen gir du betablokker I forsøk på å frekvensregulere, samt du starter et I.v. antiarytmikum (Cordarone) I håp om at pasienten skal konvertere tilbake til sinusrytme, pasienten legges på telemetri for overvåking. Pasienten har vedvarende symptomer og telemetrien viser vedvarende atrieflimmer med frekvens 140. Vedlagt CHADVASC-tabell Kilde: norsklegemiddelhåndbok:

Risikofaktorer

o 1. hjertesvikt

o 2. hypertensjon

o 3. alder 65–75 år

o 4. alder > 75 år

o 5. diabetes

o 6. tidl.slag/TIA

o 7. karsykdom

o 8. kvinner

Antall poeng (p)

o 1. 1 p

o 2. 1 p

o 3. 1 p

o 4. 2 p

o 5. 1 p

o 6. 2 p

o 7. 1 p

o 8. 1 p

Hvordan vil du behandle pasienten videre:

A) Erfaren hjertelege elektrokonverterer pasienten (omslag til sinusrytme), videre behandling med NOAK.

B) Skrives ut med NOAK og kalles inn igjen til poliklinisk elektrokonvertering ved senere anledning.

C) Hemodynamisk ustabil pasient, sendes rett til el-fys lab for radiofrekvensablasjon.

D) Erfaren hjertelege elektrokonverterer pasienten (omslag til sinusrytme), trenger ikke videre behandling med NOAK da pasient er flimmerfri.

Du er LIS1 på et mindre sykehus og går visitt sammen med overlegen på kirurgisk avdeling. Første pasient er en 68 år gammel mann, dagligrøyker, med kjent hypertensjon og lavgradig KOLS. Han ble henvist til pakkeforløp for blærekreft grunnet makroskopisk hematuri. Etter utredning med cystoskopi, TUR-B og CT med kontrast har pasienten fått påvist muskelinvasiv blærekreft (stadium T2) uten metastaser. Hvilken behandling er førstevalg for denne pasienten?

A. Neoadjuvant kjemoterapi og radikal cystektomi med lymfglandeltoilette I bekkenet

B. Røykeslutt og kurativ kjemoterapi

C. TUR-B etterfulgt av strålebehandling kombinert med kjemoterapi

D. Transuretral reseksjon (TUR) og enkeltinstallasjon med kjemoterapi

En mann på 23 år kommer til deg på allmennlegekontoret hvor du jobber som LIS1 og forteller at han nylig har oppdaget en kul I pungen på høyre side. Pasienten er ikke smertepåvirket, afebril og har god allmenntilstand. Han har heller ikke nylig gjennomgått traume mot området. Ved klinisk undersøkelse kjennes en kul på ca 1 cm I diameter lateralt I hø. testikkel. Denne testikkelen kjennes også litt fastere I konsistens sammenlignet med ve. testikkel. Det er ingen tegn til hevelse eller rødhet I området.

Hvilke 2 diagnoser er mest aktuelle?

A) Hydrocele testis eller Epididymitt

B) Testistorsjon eller Varicocele

C) Cancer testis eller Spermatocele

D) Hydrocele funikuli eller Orkitt

Du jobber som LIS1 og tar I mot en kvinne på 45 år til kontroll etter at hun for 3-4 uker siden oppsøkte legevakten på grunn av episoder med takvise sterke smerter I venstre flanke og med kvalme under smerteanfallene. Hun hadde da ingen feber, CRP < 5 mg/L og urinstiks viste leukocytter 0, nitritt 0 og blod 2+.

Hvilken undersøkelse er egnet I oppfølgingen av denne kvinnen?

A: Ultralyd urinveier

B: CT urografi

C: CT urinveier uten I.v. kontrast

D: MR urinveier

En mann på 63 år kommer til deg som LIS1 på legevakten med kraftige, anfallsvise smerter I høyre flanke og rygg, utstrålende til underlivet og med trang til bevegelse. Hvilket svar-alternativ kan bidra til tilstanden som du I dette tilfellet mistenker?

A) Hyperparatyreoidisme

B) Tiazid-behandling

C) Høyt væskeinntak

D) Allopurinol-behandling

Du jobber som LIS1 ved legevakten. En 26 år gammel, tidligere frisk mann kommer med to dagers sykehistorie med gradvis økende ømhet og hevelse I pungen. Han fremstår I god allmenntilstand. Ved klinisk undersøkelse finner du venstresidig hevelse, varme og rødme over scrotum, palpasjonsømhet dorsalt for venstre testikkel og smertelindring ved elevasjon av scrotum. BT: 130/80, puls: 85, temperatur: 37,8 °C, respirasjonsfrekvens: 16. Hva gjør du videre med denne pasienten?

A) Du mistenker at det foreligger testistorsjon, og legger pasienten inn på sykehus med raskest mulige transport for kirurgisk avklaring og eventuell behandling.

B) Du mistenker epididymitt, og tar urinprøve for klamydia, gonorè og mykoplasma, før du starter behandling med doxycyclin 200 mg x 1 daglig I 14 dager. I tillegg henviser du til ultralyd for å utelukke andre årsaker.

C) Du mistenker epididymitt, og tar urinstix- og dyrkningsprøve, før du starter behandling med ciprofloxacin 500 mg x 2 daglig I 10 dager. I tillegg henviser du til ultralyd for å utelukke andre årsaker.

D) Du mistenker at pasienten har en alvorlig infeksjon, og legger han inn på sykehus for observasjon og intravenøs antibiotikabehandling.

Du arbeider som LIS1 på legevakten I distriktstjenesten. Kvinne 49 år kommer til legevakten grunnet nyoppstått hjertebank. Hun har hatt det I noen timer. Ingen brystsmerter, ingen utstråling, tungpust eller nærsynkope. Tidligere frisk. Bruker ingen medisiner. Sykepleier måler vitalia: BT 146/88, puls 133, SpO2 97%, temp 37.0. EKG bekrefter atrieflimmer, men ingen tegn til ST-elevasjon/depresjon eller iskemi. Ved auskultasjon hører man pulsdeficit, uregelmessig aksjon. Hva gjør du som LIS1 på legevakt?

A. Du administrerer antikoagulasjonsbehandling og tar pasienten til kontroll neste dag

B. Du konfererer med vakthavende kardiolog for å legge en plan

C. Du legger inn pasienten samme dag på lokalsykehus for videre utredning

D: Du henviser pasienten til kardiolog for utredning

Vilde (26) kommer inn på fastlegekontoret og forteller at hun har vært litt plaget av hyppig vannlating og lett svie ved vannlating de siste 2 dagene. Ellers er hun I god allmenntilstand. Hun hadde samleie med en ny partner for 2 dager siden og brukte ikke kondom. Hun er nå bekymret for at hun kan ha fått en kjønnssykdom. Hva gjør du som fastlege?

A. Du skriver ut Doksycyklin og Selexid for å dekke flere patogener. Pasienten har mest sannsynlig en urinveisinfeksjon, men du kan ikke utelukke at pasienten også har fått en kjønnssykdom.

B. Du skriver ut Selexid som skal tas I 3 dager. Pasienten har sannsynligvis en urinveisinfeksjon og bør få behandling med antibiotika.

C. Du forteller at dette mest sannsynlig er en urinveisinfeksjon som vil gå over av seg selv og oppfordrer pasienten til å drikke mye vann de kommende dagene. Du legger inn Selexid som vent-og-se-resept og ber pasienten rekontakte ved forverring.

D. Du ber pasienten levere en urinprøve og starter behandling med antibiotika dersom prøven er positiv for klamydia eller gonorè. Pasienten har sannsynligvis fått en kjønnssykdom, mest sannsynlig klamydia.

Du er fastlege, og din neste pasient er et 4 måneder gammelt spedbarn som kommer sammen med mor. Hun har de 3 siste dagene hatt høy feber, I dag 40 grader, I tillegg til oppkast. Hun gir grei kontakt, men fremstår slapp, noe mor bekrefter. Vitalia: RF 50, puls 150. Fontanellen er ikke innsunket, tårer ved gråt, normal kapillærfyllingstid. Ikke nakkestiv, ingen synlige utslett. Klinisk us av hjerte, lunger, abdomen, ører og svelg ua. Urin: LPK +1. Mor bemerker at urinen har vært illeluktende. Du mistenker en øvre UVI, hvilke behandlingstiltak iverksetter du?

A. Du forskriver Trimetoprim-mikstur, og ber dem komme tilbake til oppfølgingstime hos deg dagen etter. Dersom ingen bedring I spedbarnets allmenntilstand ila. Morgendagen vil du legge henne inn på barneklinikken.

B. Du forskriver Trimetoprim-sulfa-mikstur. Du ber mor ta kontakt dersom spedbarnets allmenntilstand forverres, og sender en ordinær henvisning til barneklinikken for utredning av urinveier.

C. Du forskriver Nitrofurantoin-mikstur. Du ber mor ta kontakt dersom spedbarnets allmenntilstand forverres, og sender en ordinær henvisning til barneklinikken for utredning av urinveier.

D. Du mener at spedbarnets allmenntilstand er for dårlig til at hun kan videre-behandles hjemme. Du velger derfor å innlegge henne på barneklinikken som øyeblikkelig hjelp.

Ei 30 år gammel kvinne kommer til deg på fastlegekontoret pga perianale smerter høyre side. Du kjenner pasienten fra tidligere og leser I notatet at hun har Crohns sykdom. Plagene er nyoppstått siste 3-4 dager og er blitt gradvis verre. Når du undersøker denne pasienten finner du en øm og rød hevelse på høyre side av anus som måler omtrentlig 5-6 cm. Pas. Er svært smerteplaget ved undersøkelsen og har problemer med å sitte/ligge Vitalia er fine, foruten noe økt temperatur (38,2). Hva vil du gjøre videre med denne pasienten?

A) Aspirere fra hevelsen, sikre prøver til dyrkning og starte opp kloksacillin iv 1-2 g x 4 I 7-10 dager. Evt overgang til annet antibiotikum når dyrkningssvar foreligger.

B) Starte opp med imurel- behandling og rekontakt ved forverring

C) Legge ham inn på kirurgisk avdeling for incisjon og drenasje

D) Gi antibiotikakur I 10-14 dager

En 37-årig kvinne kommer til akuttmottaket med diffuse, krampeaktige magesmerter. De har oppstått gradvis I løpet av det siste døgnet. Smertene er konstante, med takvise forverringer. Hun er kvalm og har kastet opp. Hun kan ikke helt huske når hun sist hadde avføring, men det er om lag 3-4 dager siden. Pasienten er tidligere appendektomert. Ved klinisk undersøkelse finner du en utspilt abdomen samt klingende tarmlyder ved auskultasjon. U-hcg negativ. Hvilken bildediagnostikk ønsker du å gå videre med?

1. CT

2. Røntgen

3. UL

4. MR

35 år gammel mann, fra tidligere frisk med noen gallesteinsanfall, kommer til akuttmottak med takvise smerter I magen. Han ligger sammenkrøkt, og har kastet opp mens sykepleieren var inne hos ham. Mannen er overvektig, så det er vanskelig å se om han er oppblåst, men han sier han har fått ut verken flatus eller avføring I dag. Du auskulterer abdomen og hører ingenting. Han er peritonittisk, men sirkulatorisk stabil. Hva ville du forvente som funn på bildediagnostikk av abdomen?

A. Utspilt tynntarm og sammenfalt colon

B. Tumor I colon ascendens

C. Diffust avgrenset, forstørret pankreas

D. Multiple basale lungeemboli

En 20 år gammel kvinne, som tidligere er diagnostisert med atopisk eksem, kommer til time på legekontoret og ønsker resept på Dermovat. I dag forteller hun om kløe som plutselig kom for en ukes tid siden. Hun har ekskoriasjoner på hender og underarmer. Det finnes noen røde papler og ellers noen små avlange hvitaktige hevelser nesten som linjer I huden, særlig langs lateralsiden av fingrene. Kvinnen sier at kløen til tider er nærmest uutholdelig og verst når hun legger seg om kvelden. Hvilken behandling bør forordnes?

A. Dermovat krem (resept)

B. Locoid krem (resept)

C. Nix krem (reseptfritt)

D. Stromectol tabletter (resept)

En andregangsgravid 24 år gammel kvinne kommer til deg som fastlege fordi hun har oppdaget at hun er gravid I uke 14. Hun er av kaukasisk opprinnelse, frisk fra før, pregravid BMI 25, røyker ikke. Forrige svangerskap forløp normalt frem til uke 36. Da fikk hun påvist forhøyet blodsukker (fastende s-glukose 6,7 mmol/L). Hun trengte ikke medisiner, men fikk hyppigere oppfølging mot slutten av svangerskapet. Hun spør I dag om hun trenger ekstra oppfølging I det aktuelle svangerskapet med tanke på forrige svangerskap. Velg det mest korrekte svaralternativet.

A) Det bør tas HbA1c ved første svangerskapskontroll I dag og glukosebelastning I uke 24-28.

B) Hun bør henvises for utredning av genetiske årsaker til sine svangerskapskomplikasjoner.

C) Hun har økt risiko for preeklampsi I dette svangerskapet. Hun trenger ikke ekstra oppfølging, men man bør mot slutten av svangerskapet være observant på blodtrykksøkning og proteinuri.

D) Hun har økt risiko for diabetes senere I livet, og bør derfor starte profylaktisk Metformin-behandling etter svangerskapet.

En 37 år gammel kvinne kommer til fastlegekontoret ditt med et utslett på ryggen. Hun oppdaget det for tre dager siden, og hun forteller at det har økt noe I størrelse de siste dagene. Ved inspeksjon ser du et jevnt rødt erytem med sirkulær form, ca 10 cm I diameter. Utslettet er lett kløende, men ikke smertefullt. Hun har ingen kjente flåttbitt, men forteller at hun og mannen går mye på tur I skogen. Hun har ingen andre symptomer eller påvirket allmenntilstand. Du mistenker erythema migrans. Hvilke tanker gjør du deg og hva gjør du?

1. Erythema migrans er en klinisk diagnose. Du velger derfor å starte behandling med fenoksymetylpenicillin (Apocillin) 1 g x 4 I 14 døgn.

2. Erythema migrans er en klinisk diagnose, men pga manglende sentral avblekning oppfylles ikke kravene. Du velger derfor å ta serologisk prøve, før du starter behandling basert på mistanke om erythema migrans. Dersom serologien er negativ kan behandlingen avsluttes før fullendt kur.

3. Erythema migrans er en klinisk diagnose, men pga ikke kjent flåttbitt oppfylles ikke kravene, Du velger derfor å ta serologisk prøve, før du starter behandling basert på mistanke om erythema migrans. Dersom serologien er negativ kan behandlingen avsluttes før fullendt kur.

4. Erythema migrans er ikke en klinisk diagnose, men skal behandles ved mistanke om sykdom. Du tar serologi og starter behandling med fenoksymetylpenicillin (Apocillin) 1 g x 4 I 14 døgn.

En 65 år gammel kvinne kommer til legekontoret med flere problemer. Du glemmer I farten å bruke kommunikasjonsmodellen og I avslutningen av konsultasjonen viser hun deg håndflaten sin. På volare side av venstre hånd har hun en smertefri knute og en stram streng I håndflaten. 4. Finger er også noe mer krokete I formen enn de andre fingrene, men slank og uten tegn til inflammasjon. Hun opplever ingen låsninger ved bevegelse av fingeren. Hva er dette?

A. Triggerfinger

B. Artrose I 4. finger

C. Dupuytrens kontraktur

D. Revmatoid artritt I MCP leddet I 4. finger

En 16 år gammel gutt kommer inn til deg på legekontoret. Han har I 4 dager hatt feber (38,8 grader), vondt I halsen og hodepine, og han har vært slapp. Det er vanskelig å spise vanlig mat. Ved klinisk undersøkelse ser du at tonsillene er røde, hovne og har enkelte pusspropper. Lymfeknuter på venstre side av hals er ømme. Strep-test er negativ. Hva er mest riktig å gjøre videre?

A. Forklare at det sannsynligvis vil gå over av seg selv. Rekontakt hvis forverring.

B. Gi penicillin I 10 dager.

C. Ta monospot hurtigtest

D. Henvise ØH til ØNH-avdeling.

En 19 år gammel pasient kommer til legevakten med smerter I ankelen etter at han falt da han skatet for ca 1 time siden. Han beskriver at han fikk en innoverrotasjon (supinasjon) I venstre ankel. Det var umiddelbart smertefullt I ankelen. Han kommer til legevakten med følge av en kompis som støtter han, han har ikke belastet foten siden traumet. Han har ikke hatt foten hevet og ikke behandlet med nedkjøling eller kompresjon. Ved undersøkelse er ankelen hoven, han klarer ikke gå på foten I det hele tatt og det er smertefullt når du klemmer sammen tibia og fibula på aktuell fot. Det er smertefullt når du palperer laterale malleol, men ikke mediale malleol. Hva velger du å gjøre?

1) Anbefaler pasienten RICE-prinsippet. Ved anketraumer skal det tas røntgen av ankel når hevelsen har trukket seg tilbake, supplerende røntgen I akuttfasen gir unødvendig stråledose.

2) Syndesmoseskade kan utelukkes ettersom det ikke er smerter ved palpasjon av mediale malleol. Lavenergitraume som angitt anamnetisk er usannsynlig frakturmekanisme hos unge pasienter. Det er ikke indikasjon for bildeundersøkelse I akuttfasen.

3) Basert på smerteutbredelse og lokalisasjon er det indikasjon for konvensjonell røntgen-undersøkelse av ankelen I akuttfasen.

4) Du kan ikke utelukke syndesmoseskade eller ligamentskader, du henviser derfor til MR-undersøkelse av ankelen.

På legevakten, en halvtimes kjøretur fra Bergen, kommer en 62 år gammel mann hastende til time. Han forteller om sterke smerter sentralt I brystet. Smertene startet for ca. 1 time siden da han var ute og jobbet I hagen. Når du spør, beskriver han smerten som trykkende, men nekter for å ha noen utstråling I noen av armene. Du merker at han er tungpustet. Han har aldri røyket sigaretter før, slik som sin bror, som jo dessuten døde av hjerteinfarkt for 4 år siden. Videre forteller han om sin sønn, som den siste tiden har hatt familierelaterte problemer, noe han er svært bekymret for. Samtidig har han også vært plaget av mye løs avføring siste tiden.

Undersøkelsene viser BT 142/93, puls 120, resp.fre. 16, temp. 37ºC, sat. 98%. Huden er blek og klam. Han er overvektig (BMI 33). Ved auskultasjon av hjertet hører du regelmessig aksjon, tachykardi, men ingen tegn til bilyder. Lungene høres normale ut, ingen fremmedlyder. EKG-et viser sinustachykardi med frekvens på 110, men er ellers normalt. Av medisiner bruker han: Enalapril (ACE-hemmer) for høyt blodtrykk, og Omeprazol (Protonpumpehemmer) mot magesår.

Du bestemmer deg for å gjøre følgende:

A) Ettersom EKG-et ser fint ut, er det ikke grunn for å bekymre seg for hjerteinfarkt I den aktuelle situasjonen. Du ønsker å sette pasienten opp til time hos fastlegen I neste uke mtp. magesåret og å be fastlegen vurdere eventuell henvisning til kardiologisk poliklinikk. Du ber pasienten ta kontakt om situasjonen skulle forverre seg.

B) Du tenker at pasienten har hatt mye bekymringer og stress siste tiden, og at symptomene hans nok skyldes dette. Du forteller til pasienten at han ikke trenger å bekymre seg, men kan reise hjem I dag. Du anbefaler at han tar det med ro de neste dagene, og skriver ut sykemelding I 4 dager. Han får en beroligende tablett, og du ønsker at han kommer til oppfølging hos fastlegen I neste uke.

C) Du varsler medisinsk nødtelefon og rekvirerer en dirkete innleggelse til nærmeste sykehus. Du mistenker akutt koronarsyndrom, og beskriver kort anamnese, symptomer og funn I innleggelsesskrivet. I påvente av ambulansetransport stabiliserer du pasienten med morfin, oksygen, acetylsalisylsyre (300 mg) og nitroglyserin (0,5 mg) sublingvalt.

D) Du starter trombolytisk behandling, og rekvirerer ambulanse med direkte innleggelse til nærmeste sykehus.

En 68 år gammel mann kommer til legevakten fordi han har et utslett som klør. Han drar opp skjorten og du ser tett I tett med røde væskefylte vesikler av ulike størrelser og noen med mer mørkeblå farge. Utslettet strekker seg fra columna I nivå Th12 rundt brystkassen og stopper ved navlen (krysser ikke midtlinjen). Mannen har kreft og får cellegift, neste kur skal gis om 3 dager. Utslettet kom for 48 timer siden. Han har god allmenntilstand, og ingen smerter. Du tolker at dette med stor sannsynlighet er “helvetesild” (Herpes Zoster). Hvordan vil du håndtere dette?

A. Du kan ikke starte opp med antivirale medikament da det har gått 48 timer siden symptomdebut, og disse vil ikke ha effekt. Du trygger pasienten på at tilstanden går over av seg selv. Konfererer onkolog om dette vil påvirke neste cellegiftbehandling.

B. Du skriver resept på Zovirax (aciklovir) krem (lokalbehandling) med instruksjon om å påsmøre hver 4.time I 5-10 dager. Konfererer onkolog om dette vil påvirke neste cellegiftbehandling.

C. Du skriver resept på peroral Valtrex (valaciklovir) 1 g x 3 I minst 7 dager, og I 2 dager etter skorpedannelse. Du ber pasienten starte opp med første dose snarest mulig. Konfererer onkolog om dette vil påvirke neste cellegiftbehandling.

D. Du legger pasienten inn ØH for intravenøs behandling med Aciclovir 10 mg/kg hver 8. time I inntil 10 dager da pasienten har kreft.

En 63 år gammel, enslig mann ringer deg som legevaktslege kl. 18 grunnet gradvis økende skygge oppad temporalt I synsfeltet høyre øye, ingen smerte. Har sett enkelte lysglimt og uklarheter de tre siste dagene. Sterkt myop (-6,5), elles øyefrisk fra tidligere. Mannen bor 3 timer unna Haukeland. Hva gjør du?

A. Du kontakter AMK for umiddelbar ambulansetransport til sykehuset for vurdering og snarlig kirurgi

B. Du ber pasienten ta kontakt med fastlegen og bestille time til dagen etter. Han bør I mellomtiden ta det med ro.

C. Du ber pasienten oppsøke lokal øyelege dagen etter for grundig øyeundersøkelse og henvisning.

D. Du sender en drosje som kan ta han med til legevakten for øyeundersøkelse og henvisning. Hevet hodeleie under transport.

Pasienten har tidligere arbeidet som sykepleier, men har fått inndratt lisensen grunnet uryddig håndtering av B preparat på jobb. Han er nå uten arbeid og venter på en operasjon av skulderen. Ortopeden har foreskrevet Paralgin forte 400mg/30mg inntil x 4 som smertelindring I påvente av operasjonen som skal gjennomføres neste uke, operasjonen har blitt utsatt flere ganger. Pasienten ber om fornyet resept på 100tbl. Pasienten er ambivalent til om opiatavhengighet foreligger. Spørsmålet: Hvilke plan lager du for pasienten og hvilke resepter skriver du ut?

A. Pasienten er antagelig avhengig av opiater grunnet sin historikk derfor lager du med en gang en nedtrappingsplan med oppstart påfølgende dag og skriver samtidig ut en resept som pasienten ber om og sender med nedtrappingsplan.

B. Under konsultasjonen innrømmer pasienten avhengighet, men ingen illegal bruk av opiater. Du journalfører innrømmelsen og følger opplegget satt I gang av spesialisthelsetjenesten. Pasienten får resept som ønsket siden han tross alt har smerter.

C. Pasienten innrømmer ikke avhengighet, men er enig I at forbruket har vært høyt. Du imøtekommer pasienten på at nedtrapping kan vente til etter operasjonen. Du skriver ut tabletter som varer frem til operasjonsdagen. Informerer om avrusing, risiko, bivirkninger og alternative medisiner som bør prøves ut.

D. Forbruket har vært for høyt over tid. Du ikke komfortabel med å skrive ut B-preparat til pasienten. Du slår opp I nasjonalveileder for ikke-palliativ smertelindring hvor du får bekreftet det ikke er indikasjon for å skrive ut resept.

Du jobber på legevakt og får følgende pasient:

Kvinne 40 år. Fikk akutte magesmerter I epigastriet for 2 timer siden med strålende smerter til rygg. Smertene debuterte I etterkant av et større måltid. Er kvalm, men ikke kastet opp. Afebril. Fremstår smertepåvirket under konsultasjonen. Pasienten forteller at smertene varierer I intensitet med smertetopper, og at hun sliter med å finne en behagelig sitte- og liggestilling. Ved undersøkelse er pasienten palpasjonsøm, men ikke slippøm, I epigastriet og under HØ costalbue. Frisk fra før. Negativ u-stix

Hva er mest sannsynlig diagnose?

A: Pankreatitt

B: Gallestein

C: Ulcus ventriculi

D: Nyrestein

Ein 30 år gamal mann oppsøker legevakta like etter eit fall på strak arm. Han tok seg for med handa, og fekk deretter smerter I handleddet. Ved undersøking finn du minimal hevelse, og pasienten klarar å bevege handleddet, trass smerter. Palpasjonsømheit over distale radius og I snusdåsen. Angir også indirekte smerter ved stuking av tommelen. Normal nevrovaskulær status. Du henviser til røntgen handledd, som er utan patologiske funn. Kva er beste alternativ for vidare handtering?

A. Negativ røntgen kan ikkje utelukke skafoidfraktur. Anbefalar PRICE-behandling, og avtalar ny kontroll om 2 veker med røntgen, eventuelt deretter MR.

B. Negativ røntgen utelukkar skafoidfraktur. Kliniske funn og ung alder tyder på forstuva handledd. Behandling etter PRICE-prinsippet. Rekontakt ved manglande betring innan 1 veke.

C. Negativ røntgen kan ikkje utelukke skafoidfraktur, men denne type fraktur gror som regel fint, og treng ingen spesiell behandling. Fastlege kan eventuelt henvise til MR ved vedvarande plager.

D. Negativ røntgen kan ikkje utelukke skafoidfraktur. Gipsbehandling I 2 veker før ny røntgenundersøking, eventuelt henvise til MR I akuttfasen.

Ein 20 år gammal mann oppsøker fastlegen sin. I lang tid har han vore plaga med oppblåst mage og diaré, og han har følt seg trøtt og slapp. Hans far er diagnostisert med cøliaki, og no lurer pasienten på om han burde starte med glutenfri kost. Kva for råd vil du gi pasienten?

A Gi beskjed til pasienten om at det er viktig at han et heilt glutenfritt frå I dag, og set opp ny legetime for å vurdere effekten om 1 mnd.

B Informer pasienten om å ete gluten som tidlegare, og start også vidare utredning same dag, med serologi og henvisning til gastroskopi.

C Gi råd om å ete gluten som før, samt rekvirere kalprotektin.

D Informer pasienten om å ete glutenfritt frå no av, og be han ta kontakt igjen dersom plagene ikkje forsvinn.

En 45 år gammel kvinne kommer til ØH-time hos fastlegen grunnet plutselig oppståtte smerter I ryggen for tre dager siden. Smertene øker I intensitet, og kvinnen blir også kvalm og kaster opp. Hun forteller at smertene kommer og går, og er tidvis uutholdelig. Hun har forsøkt å smertelindre med Paracet uten særlig virkning. Siste døgn har smerten vært lokalisert hovedsakelig på høyre side av ryggen og stråler ned I lysken. Kvinnen er tydelig smertepåvirket, men er ellers tidligere frisk og har ingen andre symptomer. U-stix blod 1+. Hva er mest sannsynlige diagnose?

1. Gallesten

2. Akutt lumbago

3. Nyresten

4. Ektopisk svangerskap

Du er LIS1 på nattevakt på et lokalsykehus, og blir kalt inn til en 68 år gammel mann på 70 kg som ble hemikolektomert dagen før. Han har vært respiratorisk og sirkulatorisk stabil det siste døgnet, inntil han for to timer siden fikk økende bukomfang og tiltakende pustebesvær. Ved undersøkelse finner du en bretthard buk, sparsomme tarmlyder, varm hud og kapillærfylningstid på 4 sekunder.

Målinger viser respirasjonsfrekvens 32, SpO2 83% på 5 L O2 på nesekateter, sinusrytme med frekvens 112, blodtrykk 80/45 og temperatur 37,8. Blodgass viser pH 7.41, pO2 9.3 kPa, pCO2 4.7 kPa, BE 1 mmol/L og HCO3 23 mmol/L. Oksygenratio er 27,4 kPa. Pasienten fremstår orientert.

Hva bør du ha gjort innen én time?

A. Du ringer vakthavende anestesilege med spørsmål om intubasjon og oppstart av invasiv ventilasjonsstøtte. Du rekvirerer også blodkultur og ordinerer piperacillin/tazobactam iv 4 g x 3.

B. Du ordinerer 2 L Ringer-Acetat intravenøst over 2 timer med bolus ved oppstart. Du rekvirerer også blodkultur og ordinerer piperacillin/tazobactam iv 4 g x 3.

C. Du ordinerer bolus med 1 L NaCl 0,9 mg/ml intravenøst over 15-30 min, deretter 1 L glukose 50 mg/ml over 1-2 timer. Du rekvirerer også blodkultur og ordinerer piperacillin/tazobactam iv 4 g x 3.

d. Du ordinerer intravenøs noradrenalininfusjon med starthastighet på 0,02 mikrogram/kg/t inntil MAP > 65 mmHg. Du rekvirerer også blodkultur og ordinerer piperacillin/tazobactam iv 4 g x 3.

Du er fastlege for en 38 år gammel mann. Han er skilt og har ingen barn. Det siste året har pasienten vært svært trøtt, sliten og oppgir å ha dårlig søvn, nå også vekttap. Alle undersøkelsene er normale. Han benekter å være deprimert, men oppgir at han ikke trives I jobben sin som IT-konsulent. Videre sier han at han ikke lenger orker å være blant andre mennesker og holder seg for det meste hjemme I leiligheten utenom jobb. Han fremstår forvirret med noe fragmentert tale og lang latenstid. Du tar en MADRS der han skårer 27. Ved spørsmål om suicidtanker svarer pasienten tvetydig. I dag har moren kommet på besøk og har funnet sønnen sin prøve å skjule en nylig anskaffet pistol. Hun beskriver sønnen sin som engstelig, agitert og aggressiv noe som er helt ulikt fra pasientens habituelle væremåte. Han oppgir at han gjentatte ganger hører en mannsstemme som vil han vondt. Pasienten nekter å legges inn på psykiatrisk, men er villig til å prate med deg.

Spørsmål: Hva er det riktige å gjøre I denne situasjonen?

A Du avtaler at du henviser pasienten til DPS og setter opp pasienten til ny time etter en uke. Du ber han ringe deg hvis han får suicidale tanker.

B Du anser suicidfare som svært høy, og du tvangsinnlegger pasienten siden han motsetter seg innleggelse ihht phvl §§ 3-2.

C Du tilbyr pasienten escitalopram (SSRI) og diazepam (benzodiazepin). Du avtaler at du henviser pasienten til DPS og setter opp pasienten til ny time neste dag. Du ber han ringe deg hvis han får suicidale tanker.

D Du tilbyr pasienten venlafaksin (kombinerte serotonin og noradrenalinreopptakshemmere), diazepam (benzodiazepin) og zyprexa (antipsykotikum). [ØH1] Du avtaler akutt vurdering på DPS dagen etter. Du ber han ringe deg hvis han får suicidale tanker.

Du er legevaktslege kommer til en trafikkulykke. På stedet er en 60 år gammel kvinne. Hun forteller at hun er redd og har sterke smerter, spesielt I høyre lår og mage. Hun blek og klam. RF 30, puls 130, BT 100/70. Når du undersøker henne er låret stramt, varmt og hovent. Du mistenker en femurfraktur og prøver å stoppe blødningen med en turniké. Du har kontroll på ABCD.

Pas. Blir gradvis mye dårligere og du finner ikke lengre radialis puls. Hva gjør du?

A. Umiddelbar transport I ambulanse til sykehuset. Før transport forsøker du å etablere to gode venøse tilganger. I ambulansen gis 8 L oksygen på maske med reservoar. Gir væskebehandling med Ringer I bolusdoser på opptil 250mL. Effekten vurderes underveis.

B. Umiddelbar transport I ambulanse til sykehuset. Før transport forsøker du å etablere to gode venøse tilganger. I ambulansen gis 8 L oksygen på maske med reservoar. Henger opp 1 L Ringer intravenøst.

C. Umiddelbar transport I ambulanse til sykehuset. Før transport forsøker du å etablere to gode venøse tilganger. I ambulansen gis 8 L oksygen på maske med reservoar. Gir væskebehandling med Glukoseløsning I bolusdoser på opptil 250mL. Effekten vurderes underveis. Pasienten legges I sjokkleie.

D. Undersøk pasienten for flere blødninger og prøve å stoppe evt. Flere blødninger. Gir 8 L oksygen på maske med reservoar. Transporterer deretter pasienten på rød respons til sykehuset og gir kriseblod når en kommer fram.

Du har vakt på en Legevakt. Inn kommer en 24 år gammel mann som har falt og slått seg da han var på tur. Mannen skled på en stein og tok seg for med hånden. Du undersøker håndleddet hans som er hovent og smertefullt. Du tar derfor et røntgenbilde for å vurdere skaden nærmere. Hvilken skade viser røntgenbildet?

A. Distal ulnafraktur

B. Distal radiusfraktur med dorsal vinkling, Colles fraktur

C. Distal radiusfraktur med volar vinkling, Smiths fraktur

D. Skafoidfraktur

En 70 år gammel mann er blitt operert for en aortadisseksjon type A og ligger nå på postoperativ avdeling for andre dag. Bortsett fra hypertensjon har han tidligere vært frisk. Blodprøver: Hb 13.2 g/dl, leukocytter 11.1 x10^9/l (4.0-11.0), CRP 101 mg/l (< 4 mg/l), Kreatinin 180 µmol/l (60-105 µmol/l), albumin 36.4 g/l (34-45), Na 144 (137-145), K 7.5 (3.6-4.6).

Vitalia: Blodtrykk 128/72 mmHg, puls 100, respirasjonsfrekvens 23, Sp02 90%.

Pasienten har urinkateter, og har produsert 250 ml urin det siste døgnet. EKG viser breddeøkt QRS-kompleks og forlenget PR-intervall. Klinisk undersøkelse gir knatrelyder over lungene og surklende respirasjon. Han er klam I huden og urolig.

Hvilket alternativ er best for å behandle denne pasienten?

1. Furosemid 40 mg iv. Og glukose-insulin-infusjon

2. Kalsiumklorid iv. Og glukose-insulin-infusjon

3. Glukose-insulin-bolus, etterfulgt av hemodialyse

4. Benzylpenicillin 3 g x4 + Gentamicin 400 mg x1 iv., 2 l Ringer-Acetat I løpet av 60 min.

Du jobber som lege ved mottaksklinikken på Haukeland når en 19 år gammel kvinne meldes til mottak. Hun er henvist fra fastlege med mistanke om mulig DVT. Hun har høyresidig leggødem, rubor og ømhet. Oppgis å være frisk fra tidligere, men har en pågående UVI. Bruker p-piller. Har nettopp ankommet Bergen fra Filippinene etter å ha vært på langvarig reise I Asia. Vedlagt ligger skjema for Wells skår(verktøy som brukes for å vurdere risiko for DVT). Pasienten får Wells skår på 2. Hvilke undersøkelser vil du gjøre ved innkomst?

DVT - Klinisk skåringssystem (Wells skår)
Aktiv kreft, dvs. aktiv/palliativ behandling siste 6 mnd	+1
Paralyse/parese underekstremitet, ev. Nylig gipset underekstremitet	+1
Nylig sengeleie > 3 dager, ev. større kirurgisk inngrep siste 3 mnd	+1
Lokal ømhet langs området til dype venesystem	+1
Hevelse I hele underekstremiteten (bør måles)	+1
Legghevelse > 3 cm sammenlignet med asympomatisk side (måles 10 cm under tuberositas tibiae)	+1
Pittingødem, hvis mest uttalt I aktuelle underekstremitet	+1
Dilatasjon av overflatiske vener I aktuelle underekstremitet (ikke varikøse)	+1
Tidligere dokumentert DVT	+1
Alternativ diagnose mer sannsynlig enn DVT	-2
Total skår	0-9 (ev. -2)

A) Generell klinisk undersøkelse og anamnese med fokus på underliggende årsaker, samt orienterende blodprøver inkludert D-dimer

B) Generell klinisk undersøkelse og anamnese med fokus på underliggende årsaker, orienterende blodprøver inkludert D-dimer, CT venografi

C) Generell klinisk undersøkelse og anamnese med fokus på underliggende årsaker, orienterende blodprøver inkludert D- dimer, kompresjons og duplex ultralyd av vener I underekstremitet og evt CT venografi eller rtg venografi ved manglende innsyn

D) Generell klinisk undersøkelse og anamnese med fokus på underliggende årsaker, orienterende blodprøver inkludert D-dimer, CT venografi og malignitetsutredning

En 92 år gammel mann kommer gående med rullator til fastlegen for kontroll av INR. Pasienten bor hjemme I hus med sin kone. Behandlingsmålet for INR er 2,5-3,5 og pasienten har I dag målt 2,2 etter å ha begynt på 5mg Prednisolon peros mot hevelse og smerter I håndledd. Pasienten har 145/80 I BT, 60 I puls, 36,5 I temperatur og RF på 14. SaO2 er 90% på romluft. Ila de siste 3 mnd har pasienten gått ned I vekt, fra 80 kg til 50 kg, men dette er fordi han har mistet matlysten. Han røyker pipe daglig og har tidligere røykt både rullings og sigaretter I ca 40 år. Det siste halvåret har han fått tørrhoste I tillegg og blitt mer tungpustet. Konen har kjøpt inn ernæringsdrikk som pasienten drikker daglig. Pasienten bruker Bronkyl mot tørrhoste og metoprolol for hypertensjon. Ved undersøkelse høres surkling bilat basalt I lungene og stridor apikalt. Forstørrede glandelsvulster bilat submandibulært. CRP er 5. God AT. Eller ingen funn.

A - Pasienten har sannsynligvis pådratt seg en viral pneumoni og er underernært. Man trenger derfor ikke å gjøre noen tiltak annet enn å oppfordre pasienten til å spise mer og oftere. Han kan ta paracet ved behov.

B – Pasienten har sannsynligvis utviklet KOLS og man bør øke dosen med Prednisolon og øke dosen med Bronkyl og henvise pasienten til frisklivssentralen for røykeslutt.

C – Pasienten bør søkes inn på kortidsopphold på sykehjem for reernæring og fysioterapi siden han får funksjonstap av å bo hjemme med konen. Vurdere å gi mat på sonde.

D – Pasienten bør henvises rtg Thorax mtp malignitet og lungepoliklinikk for videre utredning mtp pakkeforløp for kreft.

En 46 år gammel mann hentes av ambulanse ved veien under Puddefjordsbroen. Før ambulansen kommer til stedet har innringer gitt HLR. Ambulansepersonell fastslår GCS 9 (2+2+5), respirasjonsfrekvens på 6, og miotiske pupiller, og administrerer nalokson. Pasienten våkner til og kjøres til sykehuset. EKG er normal I ambulansen og ved ankomst sykehuset.

Etter et par timer klager pasienten over smerter I brystet, og ønsker smertestillende for dette. Personalet opplever ham som urolig og hissig. Han forteller at smertene sitter baktil på venstre side. Foruten økt puls er ny tolvavledning EKG er stadig uendret, med regelmessige, smale komplekser uten tegn til ST-elevasjon. Monitoreringen viser en synkende SpO2 målt på øreflipp til 86% (pasienten puster romluft), respirasjonsfrekvens 26, regelmessig puls 132 slag/min, BT har falt fra 160/100 til 89/52. Du observerer halsvenestuvning, blek, kald og klam hud. Ved perkusjon over ryggflaten finner du på venstre side hypersonor perkusjonslyd og bortfall av respirasjonslyd basalt.

Hva gjør du nå?

1. Gir oksygen og administrerer ny dose med Nalakson

2. Gir oksygen, morfin 5–10 mg I.v., Klexane 150 IU/kg og bestiller CT thorax

3. Gir oksygen og bestiller (fortrinnsvis pasientnær) rgt thorax og gjør klart til pleurapunksjon

4. Utløser stans-alarm og starter MONA-regime (morfin 5–7,5 mg I.v., oksygen 5 L/minutt, nitroglycerin sublingualt, ASA 300 mg p.o.)

Du får inn en 26 år gammel kvinne til en ØH-time på legekontoret. Hun er en av dine pasienter, så du kjenner henne litt fra før. Du vet at hun studerer økonomi og bor sammen med sin kvinnelige kjæreste og deres felles hund. Hun kommer til deg pga akutte magesmerter som begynte kvelden før. Hun beskriver det som en skarp smerte på høyre side av abdomen. Hun har ikke hatt feber eller kvalme. Av andre opplysninger får du frem at hun har uregelmessig menstruasjon, og har ikke hatt mensen på 7-8 uker. Hun bruker ikke prevensjonsmidler, og har bare vært sammen med kjæresten de siste årene. Ved undersøkelse finner du at hun er palpasjonsøm I nedre, høyre kvadrant av abdomen, men ikke slippøm. Hun er også øm over høyre adnex ved bimanuell palpasjon. Ellers normale funn. Hvilken diagnose er mest sannsynlig?

1. Appendicitt

2. Bekkeninfeksjon

3. Rupturert ovarialcyste

4. Ekstrauterin graviditet

En 64 år gammel tidligere frisk kvinne kommer til deg på legekontoret på akutt-time. I timeboken står det “UVI?”. Hun forteller at hun I går kveld måtte løpe på toalettet flere ganger og at det svidde da hun tisset. Hun har vært oppe og tisset en gang I natt, og fem ganger I morges, og det kommer lite urin hver gang. Hun kjenner igjen symptomene fra gjentatte urinveisinfeksjoner, og er overbevist om at det er urinveisinfeksjon. Hun benekter vaginale symptomer. Ved undersøkelse har hun suprapubiske smerter og er ikke bankeøm over nyrlosjene. Urinstix viser 1+ på erytrocytter, og er ellers negativ. Kvinnen ber deg skrive ut to pakker antibiotika, en til nå og en hun kan ha liggende til hvis hun får dette igjen. Hun husker ikke navnet på den hun fikk sist gang. Hva gjør du som fastlege?

A. Du sier at du dessverre ikke kan forskrive antibiotika siden urinstix-en er negativ. Du gir råd om hyppig væskeinntak, Ibux 400 mg inntil x 3, og ber henne se det an I noen dager. Hun får informasjon om å ta kontakt hvis hun får feber eller blir verre.

B. Du sier at hun har urinveisinfeksjon og skriver ut resept på Furadantin 50 mg x 3 I 3 dager med én reiterasjon.

C. Du sier at du er usikker på om hun har urinveisinfeksjon, og gir “vent-og-se-resept" på Furadantin 50 mg x 3 I 5 dager som hun kan ta dersom hun ikke blir bedre I løpet av et par dager.

D. Du sier at hun har urinveisinfeksjon og skriver ut resept på én pakke Furadantin 50 mg x 3 I 5 dager. Du ber henne levere urinprøve 7 dager etter avsluttet kur.

En 76 år gammel mann har nylig fått en hofteprotese. Han kommer til legen to uker etter operasjonen, da han har fått feber, stigning I CRP og føler seg uvel. Han har fått et utslett som er erytematøst, langs operasjonssåret. Det siver grønt puss ut av såret, det har en søt, fruktaktig lukt. Ved mikroskopering ser man gramnegative stavbakterier. Hvilket agens er mest sannsynlig opphavet til den postoperative infeksjonen til pasienten?

A. Koagulase negative stafylokokker

B. Staphylococcus aureus

C. Pseudomonas

D. Klebsiella

Du jobber på Skadepoliklinikken og får inn en 41år gammel kvinne. Pasienten forteller at hun for en time siden hoppet ned fra en ca. 1m høy stein, og fikk en vridning I høyre ankel I det hun landet. Pasienten har ikke klart å belaste høyre u-ex etter det aktuelle. Ved undersøkelse finner du hevelse rundt ankelen og pasienten er distinkt palpasjonsøm lateralt I nivå med nedre tredjedel av leggen. Røntgen viser en lite dislosert fraktur I nedre tredjedel av fibulaskaftet. Hvilke type fraktur har pasienten og hvordan vil du behandle henne videre?

A. Fibulafraktur av typen Weber B fraktur. Pasienten får lagt på en gipslaske og kalles inn til ny kontroll etter 1-2 uker for overgang til sirkulær gips. Total gipsetid anslås til 6 uker.

B. Fibulafraktur av typen Weber C fraktur. Pasienten får lagt på en gipslaske før transport og meldes til ortopedisk avdeling for operasjon.

C. Fibulafraktur av typen Weber C fraktur. Pasienten får lagt på en gipslaske og kalles inn til ny kontroll etter 1-2 uker for overgang til sirkulær gips. Total gipsetid anslås til 6 uker.

D. Fibulafraktur av typen Weber B fraktur. Pasienten får lagt på en gipslaske før transport og meldes til ortopedisk avdeling for operasjon.

En 40 år gammel mann kommer til deg som lege I akuttmottaket med en 3 dagers sykehistorie med svingende feber og hodepine. Siste døgnet har han hatt diare. I anamnesen kommer det fram at han nylig har vært I Tanzania. Ved undersøkelse er han slapp, har takypne og takykardi, og etter hvert noe redusert bevissthet. Pasienten virker ikke smertepåvirket. Du ser ikke noe utslett. Blodprøver viser forhøyet laktat, bilirubin og LD, og trombocytopeni. ASAT/ALAT er innenfor referanseområdet. (Diagnosen du mistenker bekreftes med hurtigtest og mikroskopi.*) Hva mistenker du og hva er riktig behandling for tilstanden?

A. Tyfoidfeber. Behandles med Ceftriaxon po

B. Alvorlig malaria. Behandles med Artesunat iv med overgang til peroralt antimalariamiddel som artemeter-lumefantrin ved bedring.

C. Dengue. Støttebehandling med væske og evt blodtransfusjon.

D. Malaria. Behandles med Artemeter-lumefantrin (Riamet).

Ola, som er 25 år gammel, og fra tidligere frisk, har I dag booket time hos deg på fastlegekontoret. Han har en BMI på 32, røyker 1–2 sigaretter daglig og jobber som kokk på hurtigruten. Ola har alltid snorket mye, men fikk nylig beskjed fra en forskrekket kjæreste at han slutter å puste flere ganger om natten. Disse pustestoppene varer ikke så lenge, men kjæresten er svært bekymret for at dette er noe alvorlig. Ola er ikke selv så bekymret, men er plaget av tretthet I hverdagen, og kan ofte våkne med hodepine. Han er motivert og interessert I livsstilsendringer, dersom dette kan bedre plagene hans. Hva gjør du videre?

A) Du undersøker nese, hals og svelg. Du ber Ola føre en søvndagbok, og tar en rekke blodprøver. Du setter pasienten opp til en time hos deg neste uke for videre vurdering.

B) Du undersøker nese, svelg og lunger. Du gjennomfører utfylling av en søvnighetsskala, og henviser videre til ØNH for søvnregistrering

C) Du gjennomfører utfylling av en søvnighetsskala. Du henviser så til lungeavdelingen med kompetanse på søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser.

D) Du tar videre anamnese, klinisk undersøkelse, og blodprøver. Du ber Ola føre en søvndagbok og setter en oppfølgingstime hos deg neste uke. Du oppfordrer I tillegg til livsstilsendringer som røykestopp og vektnedgang, og vil vurdere henvisning dersom situasjonen ikke bedres av dette.

Du er I turnus ved en legevakt I distriktet. En 5 år gammel jente kommer inn sammen med faren sin. De har en huskatt som vanligvis er ganske godlynnet og bedagelig, men som denne ettermiddagen har bitt jenta I hånden. Såret er lokalisert volart mellom tommel og pekefinger. Du eksplorerer og sonderer bittsåret. Det er dypt og går ulnart og volart mot 2 metacarp. Hun flekterer imidlertid fingrene uten problemer og det er ikke smerter ved ekstensjon. Du konkluderer derfor med at det mest sannsynlig ikke er skade på fleksorsenen. Jenta forteller ellers at hun har diabetes type 1, far supplerer med at hun ikke har noen kjente allergier. Hun har også fulgt barnevaksinasjonsprogrammet. Du husker at du hadde et suturkurs med Ferdighetssenteret I 11 semester, med du kan telle på en hånd de gangene du har sydd etter det. Du blir helt småsvett av å tenke på avbrutte suturer, stående madrass og liggende madrass. Hvordan behandler du dette bittsåret?

A. Du undersøker øvrig funksjon I fingrene og distal status, vasker såret grundig med NaCl, lukker med avbrutte suturer, gir penicillin basert på jentas vekt, informerer grundig om infeksjonstegn og setter henne opp til en kontroll om 2 dager.

B. Du undersøker øvrig funksjon I fingrene og distal status, vasker såret grundig med NaCl, dekker såret med saltvannskompresser, gir penicillin basert på jentas vekt, informerer grundig om infeksjonstegn og setter henne opp til sårskift hos sykepleier I morgen. Vurderer forsinket primærsutur etter 4-6 dager.

C. Du undersøker øvrig funksjon I fingrene og distal status, vasker såret grundig med NaCl, dekker såret med saltvannskompresser, gir tetanusprofylakse og penicillin basert på jentas vekt, informerer grundig om infeksjonstegn og setter henne opp til sårskift hos sykepleier I morgen. Vurderer forsinket primærsutur etter 4-6 dager.

Du undersøker øvrig funksjon I fingrene og distal status, vasker såret grundig med NaCl, lukker med avbrutte suturer, gir tetanusprofylakse og penicillin baser på jentas vekt, Informerer grundig om infeksjonstegn og setter henne opp til kontroll om 2 dager.

En 68 år gammel mann ankommer akuttmottaket der du jobber som LIS I nevrologi, etter en episode med akutt svimmelhet, kvalme og lett hodepine. Ved anamnese kommer det fram at "han plutselig snakket usammenhengende, ikke klarte å bevege høyre arm eller stå på høyre bein". Dette for ca 4 timer siden. Ingen kjent blødningstendens. Du gjør en rask klinisk og nevrologisk vurdering, inklusive NIHSS. Vitalia: Våken, BT 160/100, Puls: 120-uregelmessig, Temp 37, O2 metning 93%. Blodprøver: Standardblodprøver, s-glukose 12 mmol/l, INR 1.5 Du rekvirerer CT caput med angiografi og tar et EKG. EKG viser atrieflimmer. CT caput er normal og angiografi viser åpne kar. Hvilke behandlingstiltak vil du iverksette nå?

A. Du legger pasienten inn på slagenhet og starter behandling med O2 på maske, 1l ringer acetat, subkutant insulin, trandate, statiner og Albyl-e.

B. Du legger pasienten inn på slagenhet og starter behandling med intraarteriell trombektomi umiddelbart.

C. Du legger pasienten inn på slagenhet og starter med intravenøs trombolytisk behandling (rt-PA) umiddelbart.

D. Du legger pasienten inn på slagenhet og starter behandling med O2 på maske, 1L ringer, subkutant insulin, platehemmer ASA (Albyl- E) og antikoagulasjon med Pradaxa (Dabigatran).

{"name":"FVO-oppgaver kull 15A", "url":"https://www.quiz-maker.com/QPREVIEW","txt":"Welcome to the Medical Emergency Quiz! This quiz is designed to challenge your understanding of critical medical situations and emergency responses. Perfect for healthcare professionals and students alike, you will encounter a series of real-life medical scenarios that require prompt decision-making.Key Features:30 challenging questionsDetailed medical casesInstant feedback on answers","img":"https:/images/course8.png"}