Make your own quiz Manage my Quizzes Plans / Features Guides and Help Contact Privacy & Security

VERN3200_Flervalgstest

A detailed illustration depicting healthcare professionals interacting with patients in a supportive hospital environment, showcasing elements of patient rights, consent, and personal assistance, with a warm and welcoming color palette.

Understanding Patient Rights in Healthcare

Test your knowledge of patient rights and healthcare regulations in Norway with our comprehensive quiz. This quiz covers essential topics ranging from health services entitlements to the importance of informed consent.

Key Features:

37 thought-provoking questions
Multiple choice format
Assess your understanding of laws and rights in patient care

37 Questions9 MinutesCreated by GuidingLight257

Pasient og bruker har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a andre ledd. Hvilket svaralternativ under er korrekt (a, b eller c)?

Pasienter og brukere har rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Det er ikke krav om diagnose.

Bare pasienter og brukere med bestemte diagnoser har rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

Pasienter og brukere har rett på nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, men bare dersom kommunen har tilstrekkelig med ressurser til å yte disse tjenestene.

Kan det ytes helsehjelp dersom pasienten ikke samtykker til det?

Ja, pasientens samtykke er ikke nødvendig for å yte helsehjelp.

Nei, det kan ikke I noen tilfeller ytes helsehjelp til pasienter som ikke samtykker til helsehjelpen.

Pasientens samtykke er hovedregelen ved helsehjelp, men av og til åpner loven opp for at det kan ytes helsehjelp uten pasientens samtykke.

Hva menes det med at et samtykke må være informert?

I dette ligger at personen må være tilstrekkelig informert – altså må personen vite hva det samtykkes til, hvorfor og konsekvensene av samtykket. Informasjonen må gis på en slik måte at personen har mulighet til å forstå hva det samtykkes til (tilpasset kommunikasjon, tolk osv).

Personen må ha fått informasjon om hva som menes med et samtykke.

Helsepersonell må informere personen om jusen på området, jf. helsepersonelloven § 10 om helsepersonells informasjonsplikt. Om nødvendig må tolk brukes.

Retten til helse- og omsorgstjenester fra kommunen gjelder (fortsett setningen ved å velge svaralternativ a, b eller c)…

Bare personer med bestemte diagnoser og som er folkeregistret I kommunen.

Bare pasienter med henvisning fra spesialisthelsetjenesten og som er folkeregistret I kommunen.

Alle pasient- og brukergrupper, også de som er folkeregistret I andre kommuner.

Hvem har rett på brukerstyrt personlig assistent (BPA) jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d?

Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse har, med visse begrensninger, rett til å få tjenesten organisert som BPA.

Personer under 75 årmed stort behov for personlig assistanse har, med visse begrensninger, rett til å få tjenesten organisert som BPA.

Alle med langvarig og stort behov for personlig assistanse har, med visse begrensninger, rett til å få tjenesten organisert som BPA.

Har personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne rett på BPA?

Ja, og det er ikke nødvendig at barnet har et langvarig og stort behov for personlig assistanse.

Ja – dersom barnets behov for personlig assistanse er langvarig og stort. Visse unntak gjelder.

Nei, retten til BPA gjelder bare for voksne personer under 67 år med et langvarig og stort behov for personlig assistanse.

Hvem har rollen som arbeidsleder når tjenestene er organisert som BPA?

Kommunal leder.

En ansatt I tjenesten.

Brukeren eller en av dennes nærstående.

Omsorgsyter med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan kreve at kommunens helse- og omsorgstjeneste tar standpunkt til om det skal iverksettes tiltak for å lette omsorgsbyrden, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8. Er omsorgsyteren å regne som bruker I disse tilfellene?

Ja. Ved søknad/tilbud om tiltak med avlastningsformål er også omsorgsyteren å anse som bruker etter pasient- og brukerrettighetsloven, og har derfor fulle partsrettigheter.

Nei. Ved søknad/tilbud om tiltak med avlastningsformål er ikke omsorgsyteren å anse som bruker og har derfor ikke partsrettigheter.

Delvis. Ved søknad/tilbud om tiltak med avlastningsformål, er også omsorgsyteren å anse som bruker, men har ikke fulle partsrettigheter.

Hva menes med «helsetjenester I hjemmet», jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a?

Med «helsetjenester I hjemmet» menes kun enkle helsetjenester, som utdeling av medisiner fra dosett og enkelt sårstell.

Med «helsetjenester I hjemmet» menes alle former for planlagte kommunale helsetjenester når helsehjelpen ytes av sykepleier eller vernepleier.

Med «helsetjenester I hjemmet» menes alle former for planlagte kommunale helsetjenester som ytes hjemme hos pasienten eller med utgangspunkt I pasientens hjem.

Hva menes med «personlig assistanse», jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b?

Med «personlig assistanse» menes hjelp til og opplæring I alle gjøremål, men kun når disse gis I hjemmet.

«Personlig assistanse» er hjelp til og opplæring I alle dagliglivets gjøremål I og utenfor hjemmet, herunder hjelp til en meningsfull fritid og samvær med andre.

«Personlig assistanse» menes hjelp som gis utenfor hjemmet, som følge til og fra aktiviteter, følge til lege og tannlege, benyttelse av kulturtilbud mv.

Hva er omsorgsstønad, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 3? -

Omsorgsstønad er en økonomisk ytelse som kan gis til personer som utfører pleieoppgaver for voksne hjemmeboende barn eller passer syke ektefeller.

Omsorgsstønad er en økonomisk ytelse som kan gis til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid.

Omsorgsstønad er en økonomisk ytelse etter sosialtjenesteloven.

Hvem har rett på individuell plan, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5? -

Pasient/bruker med behov for koordinerte helse- og omsorgstjenester.

Pasient/bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester.

Pasient/bruker med behov for helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

Må pasient/bruker søke om å få en individuell plan? -

Ja. Individuell plan er noe som tilbys I særlige tilfeller. For at kommunen skal kunne vurdere hvorvidt et tilfelle er å anse som «særlig» må pasienten/brukeren søke om dette.

Nei. Kommunen har en plikt til å tilby individuell plan til alle som har rett på en slik plan. Kommunen kan ikke vente til pasient/bruker søker om individuell plan før kommunen tilbyr en slik plan.

Ja. Kommunen har ikke anledning til å tilby individuell plan dersom pasienten/brukeren ikke har søkt om det.

Når må kommunen vurdere om verge skal oppnevnes, jf. Kommunens meldeplikt til Fylkesmannen etter vergemålsloven § 57? -

Dersom bruker er over 18 år og på grunn av sinnslidelse, demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er I stand til å ivareta egne interesser, herunder forstå hva et samtykke innebærer.

Dersom bruker er over 18 år og av helsemessige- og sosiale årsaker ikke forstår sitt eget beste.

Når brukeren eller dennes nærmeste pårørende ber om det.

Har en person med verge rett til opptre på egne vegne I saker om helse- og omsorgstjenester? -

Nei, det er bare vergen som har rett til dette.

Personer med verge har bare rett på informasjon – ikke rett til å medvirke eller klage.

Ja, med mindre en person med verge er fratatt sin rettslige handleevne I personlige forhold, har vedkommende rett til opptre på egne vegne I saker om helse- og omsorgstjenester.

Gjelder forvaltningslovens regler om saksbehandling ved enkeltvedtak når det skal fattes vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6? -

Nei.

Ja, men bare når det skal fattes vedtak om helsetjenester I hjemmet og personlig assistanse etter §§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a.

Når behovet for tjenester overstiger to uker gjelder forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak.

Hva skal en saksbehandler gjøre dersom han/hun er inhabil? -

Saksbehandler skal avstå fra å delta I alle deler av saksbehandlingen.

Saksbehandleren skal saksbehandle søknaden, men må få en overordnet til å treffe avgjørelsen.

Saksbehandleren skal saksbehandle søknaden, men må bruke sitt faglige skjønn for å treffer den riktige avgjørelsen.

Hvem avgjør saksbehandlerens habilitet – som hovedregel? -

Hovedregelen er at det er den som søker tjenestersom avgjør saksbehandlers habilitet.

Hovedregelen er at det er saksbehandlers nærmeste overordnedesom avgjør saksbehandlers habilitet.

Hovedregelen er at det er saksbehandleren selv som avgjør sin habilitet.

Forvaltningen har en opplysnings- og veiledningsplikt. Dette innebærer at pasient og bruker skal ha den informasjon som er nødvendig for….. (velg svaralternativ a, b eller c) -

å motta de sosiale ytelsene fra NAV som pasienten/brukeren (personen) eventuelt har krav på.

å få tilstrekkelig innsikt I tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter på best mulig måte.

å kunne delta på sine premisser I utformingen av det kommunale tjenestetilbudet.

Forvaltningsloven § 11 a omhandler saksbehandlingstid. Hva er korrekt? -

En sak skal avgjøres innen tre uker.

En sak skal avgjøres innen seks uker.

En sak skal avgjøres uten ugrunnet opphold.

Hva er korrekt vedr. følgende påstand (velg a, b eller c): «Av og til må et hjelpebehov dekkes umiddelbart, uten at det er tid til å gjøre en grundig utredning og fatte et vedtak om tildeling av tjenester. I slike tilfeller må kommunen begynne å gi tjenester først, og eventuelt igangsette utredning og utforming av vedtak etterpå». -

Påstanden er ikke korrekt fordi forsvarlighetskravet, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, innebærer at det ikke kan ytes helse- og omsorgstjenester før tjenestebehovet er grundig utredet.

Påstanden er korrekt fordi kravet om forsvarlige tjenester, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, innebærer at dersom hjelpebehovet er umiddelbart så må tjenestene ytes umiddelbart.

Påstanden er ikke korrekt fordi et hjelpebehov ikke kan sees på som isolert fra betingelsene pasienten/brukeren befinner seg I.

Hvem regnes som part I en sak? -

En part er den som en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder.

En part er den som en avgjørelse direkte retter seg mot.

En part er den som berøres av saken.

Fra når regnes et barn som part I en sak? -

Fra barnet er 18 årsåfremt det forstår hva saken gjelder, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-5.

Fra barnet er 16 årsåfremt det forstår hva saken gjelder, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-5.

Fra barnet er 12 år så fremt det forstår hva saken gjelder, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 6-5.

Hva innebærer det å være part I en sak? -

Å være part I en sak gir rett på å bli hørt og tatt hensyn til.

Å være part I en sak gir rettigheter som saksbehandleren må opplyse om og bidra til å oppfylle.

Å være part I en sak gir rett på tjenester.

Hva er riktig (svaralternativ a, b eller c) knyttet til følgende påstand: «En samtykkekompetent part står fritt til å oppnevne hvem han eller hun vil som fullmektig eller representant». -

Påstanden er korrekt.

Påstanden er ikke korrekt– pasient- og brukerrettighetsloven ikke åpner opp for oppnevnelse av fullmektig eller representant for en part.

Påstanden er ikke korrekt– det er bare advokater som kan oppnevnes som fullmektig eller representant.

Når det skal fattes enkeltvedtak om kommunale helse- og omsorgstjenester aktualiseres saksbehandlingsregler I både forvaltningsloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Hva er korrekt dersom en saksbehandlingsbestemmelse I forvaltningsloven kolliderer med en saksbehandlingsbestemmelse I pasient- og brukerrettighetsloven (påstand a, b eller c). -

Forvaltningsloven går foran pasient- og brukerrettighetsloven.

Pasient- og brukerrettighetsloven går foran forvaltningsloven.

Saksbehandler avgjør selv, etter faglig skjønn, hvilken bestemmelse som passer best og anvender denne.

Forvaltningsloven § 17 pålegger kommunen en plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før enkeltvedtak treffes. Hvilken påstand er korrekt knyttet til denne utredningsplikten (påstand a, b eller c)?

Alle nødvendige- og relevante opplysninger om pasienten/brukeren fra fastlege og spesialisthelsetjenesten skal innhentes. Det er ikke nødvendig med pasientens/brukerens samtykke til dette.

Hvis det skal innhentes informasjon om personlige forhold fra andre enn pasienten/brukerens selv, må pasienten/brukeren samtykke til at instansen fritas fra taushetsplikten.

Det er ikke anledning til å innhente informasjon fra andre enn pasienten/brukeren selv – uavhengig av om det foreligger samtykke.

Retten til medvirkning er grunnleggende, også ved saksbehandling ved enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester. Hvilken påstand er korrekt (påstand, a, b eller c)? -

Taushetsplikten gjelder betingelsesløst. Derfor er det bare pasienten/brukeren selv som har rett til å medvirke når tjenestetilbudet utformes.

Kommunen må gå aktivt inn for å få med pasienten/brukerens synspunkter når tjenestetilbudet utformes, og kan ikke vente på at pasienten/brukeren selv tar initiativ til dette.

Retten til medvirkning bortfaller dersom pasienten mangler samtykkekompetanse. I disse tilfellene er det nærmeste pårørende som medvirker på vegne av pasienten.

Fullfør etterfølgende setning ved å markere svaralternativ a, b, eller c: «Når pasienten mangler samtykkekompetanse,……»

«….har nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 tredje ledd».

«….medvirker nærmeste pårørende på vegne av pasienten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 tredje ledd».

«….har vergen rett til å medvirke sammen med pasienten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 tredje ledd».

Forhåndsvarsel innebærer at pasient/bruker som hovedregel skal varsles før vedtak treffes. Et slikt forhåndsvarsel skal……(velg a, b eller c)

�.gjøre greie for hva saken gjelder og at kommunen f.eks. vurderer å endre innholdet I tjenesten.

�.gi informasjon om hvem som skal saksbehandle en endring av tjenestetilbudet.

….opplyse om retten til å samtykke til kommunale helse- og omsorgstjenester.

«Hovedregelen er at _____________har rett til innsyn I alle dokumentene I egen sak». Hvilke ord er utelatt (velg svaralternativ a, b eller c)?

«…pasient og bruker…»

«…en part…»

«…en søker…»

Når gjelder forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8, jf.

Når behovet for disse tjenestene er av en varighet på 14 dager eller mer. (usikker)

Forvaltningslovens bestemmelser knyttet til enkeltvedtak gjelder uansett.

Når pasient/bruker er folkeregistret I kommunen.

Et enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester skal være skriftlig og det skal begrunnes. Hva menes med begrunnelse?

Observasjonene gjort av saksbehandler samt uttalelser om pasientens/brukerens funksjonsnivå fra fastlege og evt. lege I spesialisthelsetjenesten som ligger til grunn for de tjenestene det er fattet enkeltvedtak om.

En redegjørelse for kommunens økonomiske situasjon som begrunnelse for de tjenestene det er fattet enkeltvedtak om.

En redegjørelse for hvilke regler som er anvendt, en beskrivelse av hvilket faktum som er lagt til grunn for avgjørelsen og en redegjørelse for hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende I skjønnsutøvelsen.

Pasient/bruker skal underrettes om vedtaket. Hvor lang tid har kommunen på seg for å gjøre dette?

To uker.

Uten ugrunnet opphold.

Det varierer avhengig av hvor omfattende vedtaket er.

Hvor lang tid har kommunen på seg til å iverksette et enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester?

Kommunen må iverksette tjenesten fra det tidspunktet pasientens/brukerens behov tilsier det.

Innen to uker.

Når kommunen har sørget for tilstrekkelig økonomiske ressurser til å gjennomføre tjenestene på en forsvarlig måte, men dog senest innen fire uker.

Hvor lang er klagefristen på enkeltvedtak om helse- og omsorgstjenester?

Det skal klages umiddelbart pasient/bruker eller den med klagerett blir kjent med vedtaket og dets begrunnelse.

Innen tre uker.

Fire uker etter at den som har klagerett fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en klage.

Hvilke formkrav stilles til en klage på et enkeltvedtak?

En klage skal være skriftlig, og undertegnet av pasienten/brukeren eller dennes representant.

En klage skal være skriftlig, og undertegnet av vergen.

En klage kan både være skriftlig og muntlig og skal fremsettes av pasienten/brukeren eller dennes representant.

{"name":"VERN3200_Flervalgstest", "url":"https://www.quiz-maker.com/QPREVIEW","txt":"Test your knowledge of patient rights and healthcare regulations in Norway with our comprehensive quiz. This quiz covers essential topics ranging from health services entitlements to the importance of informed consent.Key Features:37 thought-provoking questionsMultiple choice formatAssess your understanding of laws and rights in patient care","img":"https:/images/course8.png"}